tirsdag 12. februar 2019

Hva er en tegneserie?

Hva er en tegneserie, og når ble den første tegneserien skapt? Det er delte meninger om dette blant de lærde, og det finnes flere definisjoner blant ekspertene. Her til lands var det Tor Edvin Dahl som skrev den første fagboken om tegneserier, og i «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff» definerte han tegneserier som ”en historie fortalt i en fortløpende rekke tegnede bilder, med eller uten tekst”. (Dahl 1977:8) Denne definisjonen står delvis i motsetning til den omtrent samtidige definisjonen i den danske boken «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». Der definerer Anders Hjorth Jørgensen, Inge Just og Karstein Just tegneserier som ”et tegnet billede med eller uden ramme, som består af mindst to billeder, der indbyrdes hænger sammen og er afhængige af hinanden, og som fortæller en fremadskridende handling”. (Jørgensen m.fl. 1976:8)

Tegneserieviteren og serieskaperen Scott McClouds definisjon av tegneserier stammer fra boken «Understanding Comics: The Invisible Art». Her forteller han at tegneserier er ”juxtaposed pictorial and other images in deliberate sequence, intended to convey information and/or to produce an aestetic response in the viewer”. (McCloud 1993:9) I norsk oversettelse er dette blitt til at tegneserier er ”tegnede og andre bilder plassert side om side i bevisst rekkefølge, med den hensikt å formidle informasjon og/eller fremkalle en estetisk reaksjon hos leseren”. (McCloud 2016:17)

Morten Harper baserer sin trilogi om tegneserier, «Tegneserien i og utenfor rutene», på denne definisjonen av begrepet: ”Tegneserier er bilder i sekvens – med eller uten tekst”. (Harper 1996:26) Fredrik Strömberg har flere definisjoner i sin bok «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Etter å ha lagt fokus på en opplevelse av tidsforløp ender han på denne beskrivelsen av tegneserier: ”Ett orörligt bildemedium som skall upplevas kronologiskt och/eller temporalt”. (Strömberg 2003:133)

Med slike forskjellige definisjoner er det heller ikke rart at det finnes forskjellige meninger om hva som var den første tegneserien. Det vanligste er å peke på «The Yellow Kid» av Richard F. Outcault, slik Morten Harper slo fast i en artikkel i TEGN nr. 39/40. Begrunnelsen var at den gule gutten ”utviklet seg fra vitsetegning til tegneserie med flere ruter i oktober 1896”. (Harper 1997:11) Paul Gravett strekker tegneserienes historie enda lengre tilbake, og har den sveitsiske boken «Les Amours de Mr. Vieux Bois» av Rodolphe Töpffer som den eldste anbefalte tegneserien i boken «1001 Comics You Must Read Before You Die». Den sveitsiske utgivelsen fra 1837 mener Gravett også er den eldste tegneserieutgivelsen i USA, der den ble gitt ut i 1842 som «Brother Jonathan Extra». Boken ble utgitt i Storbritannia under tittelen «The Adventures of Mr. Obadiah Oldbuck» i 1841. (Gravett 2011:24)

Morten Harper viser også til den amerikanske kunstprofessoren David Kunzle og strekker rammen for de eldste tegneseriene enda lengre tilbake. Kunzle har gransket såkalte ”forhistoriske tegneserier”, og han slår fast at tegneserienes forhistorie går tilbake til 1400-tallet. Kunzle mener at ”Tyskland, Italia, Frankrike, Nederland, England og også Russland har alle gitt viktige bidrag til denne tradisjonen”. (Harper 1997:11) Og skal vi da enda lengre tilbake? I følge enkelte tegneserieeksperter er svaret ja, og blant annet blir hieroglyfer og Bayeux-teppet nevnt av Scott McCloud. (McCloud 2016:20-23). Strengt tatt kan man da ende rimelig langt tilbake i fortiden. Anders Hjorth Jørgensen slår for eksempel fast i sin «Tegneseriernes historie» at skal man tro en del tegneseriehistoriske verker kan den niende kunstart føres tilbake til hulemaleriene som ble laget i dagens Frankrike under istiden 12.000 f. Kr. Derfor slår han fast at ”enhver form for billedmedium kan føres tilbage til de franske huler. Tegneserierne er ikke noget specielt i den sammenhæng”. (Jørgensen 1983:9)

Dermed må vi ha et historisk skille. For å finne dette skillet, kan vi ta utgangspunkt i tankene om paradigmer og overføre dem fra vitenskapsteori til tegneserier. Begrepet paradigme er knyttet opp til vitenskapsfilosofen Thomas S. Kuhn. Kuhn beskriver at normalvitenskap foregår innen bestemte rammer som alle forskerne er enige i; et paradigme. På et gitt tidspunkt dukker det opp et grunnleggende problem som ikke kan løses innen de vitenskaplige rammene som finnes i paradigmet. Ny viten gjør at grunnlaget for det gamle paradigmet forsvinner, og det er gjennomført en vitenskapelig revolusjon. Ut fra denne kunnskapen dannes et nytt paradigme der forskningsgrunnlaget er ulikt det gamle paradigmet. For eksempel nevner Kuhn oppdagelser gjort av vitenskapsmenn som Nicolaus Copernicus, Isaac Newton, Antoine Lavoisier og Albert Einstein som grunnlaget for nye vitenskapelige paradigmer. (Kuhn 1996:6)

Et slikt paradigmeskifte kan bety en voldsom omveltning i forskningsmetoder og kunnskapssyn. Det samme gjelder hvilke arbeidsmetoder og forventninger man har. På mange måter kan man sitte i nåtiden og se tilbake på historien og gjenkjenne ulike artefakter som tegneserier eller inneha tegneserieelementer. Men er alt dette tegneserier? Karakteren Spørsmålet i «Tegneserienes historie» ser verden fra dagens ståsted når han gjør det klart og tydelig at "alle skjønner vel hva en tegneserie er". (Holen & Olsen 2015:7)

Spørsmålet og Utropet diskuterer tegneseriedefinisjoner. (Tegning: Tore Strand Olsen)


Svaret handler om at vi i dag har en taus kunnskap om hva en tegneserie er og kan være. Selv har jeg valgt å bruke definisjonen til Morten Harper i denne boken. Dermed er tegneserier bilder i sekvens - med eller uten tekst. Samtidig trenger vi å knytte en demarkasjonslinje opp mot denne definisjonen for å slå fast når den første moderne tegneserien ble laget. Det er naturlig å knytte dette opp til amerikanske aviser og den spesielle bruken av sammensatte tekster der på 1890-tallet. Vi sitter da med et slags startpunkt for den moderne tegneserien, men kanskje det kan være naturlig å spesifisere den enda mer? Det er gode argumenter for å trekke frem Richard F. Outcault, men kanskje vi i stedet bør lande på Rudolph Dirks? Der Outcault arbeidet med både tablåer, sammensatte tekster og noen bilder i sekvens, var Dirks i gang med både bilder i sekvens og faste karakterer fra første stund med Katzenjammer Kids (Knoll og Tott) i 1897.

For enkelthetens skyld velger jeg derfor å sette 1897 som starten på den moderne tegneserier. Da trenger vi ikke avskrive verken Outcault, Töpffer, antikkens egyptere eller andre. De laget før-tegneserier. Før-tegneserier blir dermed alle artefakter laget før 1897 med tegneserietrekk. Det kan være bilder i sekvens, enkelttegninger med tekst som uttrykker tidsforløp eller rett og slett bruk av enkelte av tegneseriens særtrekk.


Kilder:

Dahl, Tor Edvin: «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff». Oslo: Tiden Norsk Forlag, 1977.
Gravett, Paul: «1001 Comics You Must Read Before You Die». London: Cassell Illustrated, 2011.
Harper, Morten: «Kapteinens skrekk» (Bind 1 av «Tegneserien i og utenfor rutene»). Bø i Telemark: Telemark Tegneserieverksted, 1996.
Harper, Morten: ”De forhistoriske tegneseriene”. I TEGN nr. 39/40. Oslo: TEGN A/L, 1997.
Holen, Øyvind & Olsen, Tore Strand: «Tegneserienes historie». Oslo: Cappelen Damm, 2015.
Jørgensen, Anders Hjorth: «Tegneseriernes historie». Odense: Forlaget Stavnsager, 1983.
Jørgensen, Anders Hjorth, Just, Inge og Just, Karstein: «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». København: Politiken, 1976.
Kuhn, Thomas S.: «The Structure of Scientific Revolutions» (3. utgave). Chicago: The University of Chicago Press, 1996.
McCloud, Scott: «Understanding Comics: The Invisible Art». New York: Kitchen Sink Press, 1993.
McCloud, Scott: «Hva er tegneserier». Oslo: Minuskel, 2016.
Strömberg, Fredrik: «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Malmö, Seriefrämjandet, 2003.