Kilder og videre lesning

Det er et håp om at denne boken gir leseren interesse for å se nærmere på norske tegneserier og dens historie. Kanskje turen går til nærmeste bibliotek for å finne noe interessant lesning?

For å skrive denne boken, så var tanken at jeg skulle bruke litteratur som allerede fantes. Under arbeidet begynte jeg å se nærmere på gamle aviser og ukeblader, og etter hvert kunne jeg registrere og dokumentere tegneserier som ikke var omtalt tidligere. Resultatet er en bok der jeg kun har brukt tegneseriene selv og det kildematerialet jeg har hatt tilgang til i form av fysiske og digitale aviser, ukeblader, andre tidsskrifter og bøker. Jeg har gang på gang lest mye av den andre litteraturen om tegneserier på norsk, så selv om jeg ikke siterer direkte er jeg inspirert av for eksempel det jeg har lest av Tor Edvin Dahl, Steinar Arneson og Morten Harper.

Når det gjelder litteratur om norske tegneserier, så er fortsatt Morten Harpers bokserie “Tegneserien i og utenfor rutene” et standardverk til tross for at de tre bindene ble utgitt såpass tidlig som 1996 til 1998. “Tegneserienes historie” av Øyvind Holen og Tore Strand Olsen er i dag den beste introduksjonen til kunstarten på norsk, siden den er av nyere dato.

Den første fagboken om tegneserier på norsk er “Tegneseriene: Verdens mest populære lesestoff” fra 1977. Mens boken i stor grad er utdatert, gir den likevel en god oversikt over kunstarten på sin tid. Steinar Arnesons tobindsverk “En verden av tegneserier” har sine styrker, men også disse bøkene bærer preg av at det er gått en del år siden 1986 og 1987 da bøkene ble gitt. Bind 2 kan spesielt anbefales på grunn av Haakon W. Isachsens meget gode artikkel om norske undergrunnstegneserier på 1970-tallet.

Det er utgitt flere gode bøker om tegneseriegenrer og fenomener på norsk. Øyvind Vågnes ga i 2014 ut “Den dokumentariske teikneserien”, som ser nærmere på ulike sakprosategneserier på en meget god måte. “Donaldismen” av Jon Gisle vil alltid være en klassiker, der den tar for seg Disney-tegneserier på en akademisk måte med glimt i øyet. Øyvind Holens “Donald-landet” er også viktig der boken viser sammenhenger mellom Disney-tegneserier og det norske samfunnsliv. I tillegg er Haakon W. Isachsens bøker om juleheftene verdt å se nærmere på. Spesielt den nyeste boken, “Juleheftenes historie: 100 år”, er mest interessant der den både presenterer tegneserier, tegneserieskapere og gir utdrag fra tegneserier.

De siste årene har det vært publisert mange gode og spennende artikler om tegneseriehistorie i ulike bøker og blader. Det har vært flere gode forord i ulike tegneseriebøker, og enkelte artikler tar for seg tematikk som ellers har vært lite omtalt. Et kommende prosjekt bør være å lage en oversikt over disse tekstene og kanskje samle dem i en antologi?

Quo vadis, norske tegneserier?

Hva skjer med norske tegneserier fremover? Hva er status for det norske tegneseriemarkedet? En viktig endring kom i 2018, da det ble kjent at Frode Øverli skiftet forlag fra Egmont til Strand forlag. Mens vi venter på at dette kapitlet kommer ut i redigert form, spoler vi tilbake til 2018 og denne saken publisert i Sydvesten 6. desember 2018.

Vi tar også med en sak om de nye, episke tegneseriene som markedsføres under etiketten "Nordic Manga". Denne saken var på trykk i Sydvesten 30. september 2021.

I vesterled og østerled

Norske tegneserier er utgitt i utlandet, og norske tegneserieskapere har besøkt tegneseriefestivaler og andre arrangementer utenfor Norge. Mens dette kapitlet kommer tilbake i redigert form, kan man lese denne saken fra Bobla nr. 151 fra 2016 om norske tegneserier i utlandet. Etter at denne saken var på trykk, er det nå mulig å dokumentere at "Pers forunderlige reise" av Magnhild Haavardsholm ble utgitt på dansk i 1922.

Vi tar også med en sak fra bokmessen i Warszawa 2022, der det ble kjent at Anja Dahle Øverbyes "Bergen" skulle utgis i Ukraina. Saken var på trykk i Sydvesten 9. juni 2022.

Organisasjonsliv og festivaler

Dette kapitlet er for tiden under redigering. I mellomtiden kan man lese en festivalrapport fra tegneseriefestivalen Krusedull i Harstad. Denne var på trykk i Bobla nr. 142 i 2012.

Her er en forhåndsomtale av årets nordiske tegneseriefestivaler fra Sydvesten 19. mai 2022.

 

Vi koster også på oss en forhåndsomtale av tegneseriefestivalen Raptus i 2015 fra Bobla nr. 151.

Den andre gullalderen

Norske tegneserier er inne i en kunstnerisk gullalder for tiden. Det gis ut mange gode tegneserier. Det gjenspeiler dette oppslaget fra Sydvesten 16. juni 2022 om de nominerte til prisen Årets tegneserie.

Striper og kunst

Utover åttitallet og inn på nittitallet var det et skille mellom de kommersielle tegneseriene og de alternative utgivelsene. En og annen norsk tegneserieskaper hadde et og annet arbeid på trykk i blader som Serie Spesial og Fantomet, og det var en viss norsk lisensproduksjon av Pink Panter med utgangspunkt i norsk Semic. Noen få aviser hadde norske tegneserier, men de var i fåtall. Samtidig var det mulig for tegneserieskapere å få tegneserier på trykk i alternative utgivelser. Blant disse var Norske serier utgitt av Forlaget Konsept med Dankert Ørstein i spissen. Forlaget hadde tegneserieskapere som Torstein Gundersen, Jason, Bob Horn og Gro Vik i stallen, og Gundersen fikk også flere soloutgivelser. Torstein Gundersen var en av flere tegneserieskapere fra Sørlandet som var aktiv i det alternative miljøet. Knut Nærum og Terje Moen var også blant disse. Mens Nærum hadde hatt tegneserier på trykk flere steder, var Moen upublisert som tegneserieskaper til tross for en stor produksjon. I 1992 kom Fantazine ut i Kristiansand. Bladet hadde basis i tegneserieskapere som Roy Søbstad, Ronny Haugeland, Roald Andersen, Morten A. Sæthren, Andreas Tellefsen og Torstein Gundersen. Senere hadde også Jens K Styve, Trygve Høiseth, Reidar Kjelsen og Bob Horn tegneserier på trykk i Fantazine.

Gateavisa hadde jevnlig tegneserier på trykk, og etter hvert gikk man inn på et samarbeid med kretsen rundt Erik Falk og Per J. Olsen. Dette skulle etter hvert bli utgangspunktet for forlaget Jippi Comics. De første nummerne av antologien Forresten var et samarbeid mellom Gateavisa, Falk og Olsen, mens Jippi etter hvert trakk seg ut av samarbeidet og ga ut antologien på egenhånd. De første utgavene var i hefteform, men på 2010-tallet ble Forresten nærmest som en årbok over norske, alternative tegneserier å regne.

Omtrent samtidig startet forlaget No Comprendo Press opp med Espen Holtestaul som utgiver. Med antologien Fidus i sentrum hadde sentrale tegneserieskapere som Steffen Kverneland, Lars Fiske, Knut Nærum Waldemar Hepstein (Tor Lier) og Siri Dokken et sted for publisering av sin “sequential art”. Både Jippi og No Comprendo satset på soloutgivelser fra sine tegneserieskapere i tillegg til antologipubliseringen, og hos Jippi var tegneserieskapere som Jason, Jens K. Styve, Roy Søbstad, Tore Strand Olsen, Ronny Haugeland blant dem som grep muligheten til slike utgivelser. Senere ble Dongery-kollektivet koblet til No Comprendo, og en rekke fanziner og tilstedeværelse på en rekke festivaler i inn- og utland skapte kultstatus for Flu Hartberg, Kristoffer Kjølberg, Bendik Kaltenborn og de andre tilknyttet Dongery.

Etter at Pyton ble lagt ned i 1996, var det en vridning mot stripeformatet hos flere norske tegneserieskapere. Bladkompaniet ga norske tegneserier en sjanse som biserier i blader som Ernie og Larsons Gale Verden, og tegneserieskapere som Frode Øverli, Lise Myhre og Karine Haaland ble viktige for forlaget. Alle tre fikk etter hvert både album og bøker, og da Frode Øverlis Pondus fikk eget månedsblad i 2000, så var det et vendepunkt i den norske tegneseriehistorien. Håkon Strand gjorde en viktig jobb som agent for Øverli og andre tegneserieskapere, og flere tegneserier fikk prøve seg i en rekke norske aviser. Mest synlig var satsingen i Dagbladet, som under vignetten “gjesteserien” lot mange, nye norske tegneserier få prøve seg. Fra slutten av nittitallet og frem til i dag har det også vært en rekke tegneseriekonkurranser, og tegneserieskapere som Lars Lauvik, Ida Neverdahl, Nils Axle Kanten og Mads Eriksen er blant dem som fikk suksess og stor oppmerksomhet etter slike konkurranser.

En viktig grunn til fremveksten av nye, norske tegneserier var muligheten for støtte fra Norsk kulturråd. Gjennom mange år hadde ulike aktører arbeidet for flere former for tegneseriestøtte. Etter hvert kunne forlag søke om støtte til enkeltutgivelser eller kortseriestøtte til tegneseriehefter. På denne måten kunne kulturrådet sørge for en større produksjon av norske tegneserier samtidig som forlag hadde et insentiv til å satse på norske tegneserier fremfor utenlandske tegneseriestriper som hadde en lavere innkjøpspris.

Åttitallets norske tegneseriemarked var i stor grad preget av at tegneserier med et mer voksent publikum inntok bladhyllene. Forlag satset på tegneserier for voksne, og mer krevende tegneserier kom ut i norsk språkdrakt. En rekke fransk-belgiske tegneseriealbum stod i sentrum, og det var dette formatet som inspirerte mange norske tegneserieskapere. Dermed begynte enkelte å tenke tegneseriealbum fremfor tegneserienoveller eller føljetonger i blader som Forum, Brage eller Gateavisa.

Flere viktige tegneseriealbum og serier kom ut av denne satsingen. Mens Solruns saga i tre bind av Eirik Ildahl og Bjørn Ousland fra 1988 til 1993 kanskje er det kunstnerisk mest vellykkede prosjektet, satte også Tor Bomann-Larsen et preg på perioden med tre album om  Fridtjof Nansen fra 1986 til 1988. Ildahl var også involvert i “Gutta på skauen” sammen med Terje Nordberg og tegneren Geir Florhaug i 1990. Året etter kom Ildahl med første album av “Herman Storm” sammen med den franske tegneren Yves Mitton. Tegneserien kom også på trykk i flere land som biserie i samtrykkutgaven av “Fantomet”.

InkaLill foregriper satsingen på fantasytegneserier under tittelen Nordic Manga med ni bind av albumserien “Ridderne av Dor” på nittitallet. Senere satset hun på albumserien “Miranda”. Siri Dokken må også nevnes med den historiske tegneserien “Kongens mann” fra 1994 der hun samarbeidet med Bård Enoksen. En annen albumsatsing med et historisk bakteppe er “Kristina av Tunsberg” av Kåre Holt (manus) og Morten Myklebust (tegninger). Myklebust kom senere med flere historiske album, og han var også involvert i Team Fantomens produksjon av tegneserier med Ånden som går.

Bladkompaniet ga norske tegneserier en sjanse som biserier i blader som Ernie og Larsons Gale Verden, og tegneserieskapere som Frode Øverli, Lise Myhre og Karine Haaland ble viktige for forlaget. Alle tre fikk etter hvert både album og bøker, og da Frode Øverlis Pondus fikk eget månedsblad i 2000, så var det et vendepunkt i den norske tegneseriehistorien. Håkon Strand gjorde en viktig jobb som agent for Øverli og andre tegneserieskapere, og flere tegneserier fikk prøve seg i en rekke norske aviser. Mest synlig var satsingen i Dagbladet, som under vignetten “gjesteserien” lot mange, nye norske tegneserier få prøve seg. Fra slutten av nittitallet og frem til i dag har det også vært en rekke tegneseriekonkurranser, og tegneserieskapere som Lars Lauvik, Ida Neverdahl, Nils Axle Kanten og Mads Eriksen er blant dem som fikk suksess og stor oppmerksomhet etter slike konkurranser.

Statlig, økonomisk støtte er nok en viktig grunn til satsingen på stripeserier. Norsk kulturråd innførte tegneseriestøtte, som gjorde at det ble økonomisk interessant for forlagene å sette norske tegneserier inn i bladene. Etter hvert kom også andre støtteordninger til, slik at man også fikk støtte til album- og bokutgivelser samt innkjøpsordningen som skapte ekstra spredning av tegneserier til bibliotekene. I tillegg har en rekke norske tegneserieskapere fått kunstnerstøtte fra staten, slik at de har hatt et økonomisk grunnlag til å gjennomføre større tegneserieprosjekter.

Pondus ble en stor økonomisk suksess som tegneseriehefte, og en rekke tegneserieskapere som hadde tegneserier på trykk i bladet og hefter som Tommy & Tigern har senere fått egne utgivelser i både blader, album og bøker. Blant disse kan man nevne Torbjørn Lien, Øyvind Sagåsen, Therese G. Eide, Tegnehanne og Børge Lund. Pondus-heftet overtok også statusen som Norges bestselgende tegneseriehefte i 2009. I 2010 hadde bladet et nettoopplag på 92.020 eksemplarer. Til sammenligning hadde ukebladet Donald Duck & Co et opplag på cirka 250.000 eksemplarer i 1986.

Suksessen med de moderne, norske humortegneseriene har også hatt sin spredning mot juleheftene. De viktigste tegneseriene har siden cirka 2000 hatt egne julehefter, og flere av dem har vært storselgere for forlagene. Dermed er titler som Pondus, Nemi og Kollektivet blitt en viktig del av den moderne julestemningen i Norge.

En ny tegneserievår (Norsk MAD- og Pyton-generasjonen)

Norske tegneserier i tegneseriehefter var en sjelden vare rundt 1980, selv om for eksempel Håkon Aasnes og Eirik Ildahl hadde laget Donald Duck, og Knut Westad hadde tegnet Fantomet for Team Fantomen i Sverige. Enkelte lokalaviser hadde tegneserier på trykk, men det var få av dem som tok steget videre derfra inn i tegneseriehefter eller egne album.

"Jens" av Øyvind Bentzen i Bergens Arbeiderblad 25. mars 1982. Her er tegneserien signert Bentzen. Senere var signaturen "Egg & Bacon".

For eksempel gikk stripetegneserien "Jens" eller "Rallar-Jens" i tretten norske aviser i 1981. Blant dem var Fremtiden, Sarpsborg Arbeiderblad, Dagbladet Tromsø, Bergens Arbeiderblad og Andøyposten. Tegneserien ble laget av Øyvind Bentzen fra Tomter, og den dukket første gang opp i Øvre Smaalenene i 1979. Bentzen tegnet "Jens" ved siden av annet arbeid i ulike reklamebyråer. En ung Torbjørn Lien prøvde seg med stripetegneserien "Orion" i Helgeland Arbeiderblad i 1984, og flere lokalaviser i Trøndelag og Nordland hadde fra 1980 tegneserien "Olander" av Arne Nyvik på trykk. Tegneserien ble stoppet av Namdals Arbeiderblad en periode på grunn av trusler om en injuriesak. Knut Eide laget "Tom Bola" (1982) for blant annet Nordpå, Nordlands Framtid, Nye Troms og Helgeland Arbeiderblad. Tegneserien fikk senere en egen utgivelse i 1984 på Eides eget forlag.

Arne Nyviks "Olander" i Helgeland Arbeiderblad i 1984. All dialog i tegneserien var på trønderdialekt.

Det var få tegneserieskapere som kunne leve av tegneseriene alene. Håkon Aasnes hadde full jobb ved siden av arbeidet med “Seidel og Tobram”, og flere prøvde seg med enkelttegneserier med større eller mindre suksess ved siden av studier. I det store og hele var den norske tegneseriebransjen først og fremst rettet inn mot å trykke utenlandske tegneseriehefter, og disse kom gjerne i samtrykk med ulike søsterforlag i andre europeiske land. I aviser og ukeblader var situasjonen mer eller mindre den samme, og det var i hovedsak ulike amerikanske avistegneserier som var å se.

Øyvind Holen har ved flere anledninger satt 1980 som et skille i norsk tegneseriehistorie. Det var dette året at den moderne tegneserien våknet opp her til lands ved satsingen på mer voksne tegneserier og stoff om den niende kunstart i Serie-Fokus. Senere kom SEMICs satsing på voksentegneserier i heftene Epic og Comix, og en større flom av voksne tegneserier skulle dukke opp fra flere forlag. Her kan Cappelen nevnes spesielt med Jon Sigbjørn Jonsson som albumredaktør. Flere år med arbeid i tegneseriekjelleren på Tronsmo bokhandel hadde gitt Jonsson et solid utgangspunkt til oppgaven. Han kjente kunstarten, han kjente til spesielt gode tegneserier som nordmenn ikke hadde fått i norsk språkdrakt, og han hadde kunnskap om det norske tegneseriemarkedet.

"Truls og Trine" var Arild Midthuns første tegneseriealbum. Her samarbeidet han med Dag Kolstad og Terje Nordberg.

Som tenåring hadde Arild Midthun hatt en tegneserie på trykk i Bergens Tidende på slutten av syttitallet. Også Tormod Løkling var involvert i tegneserien, og han skulle etter hvert bli en viktig redaktør på forlag som Bladkompaniet og Egmont. I forbindelse med Norway Cup gjestet Arild Midthun Oslo og forlaget SEMIC. Dermed var veien kort til at Midthun skulle bli en av spydspissene i en ny, norsk tegneseriesatsing da Dag Kolstad startet opp Norsk MAD i 1981. En viktig del av den norske versjonen av MAD var for redaktør Kolstad å gi plass til norske tegneserieskapere. I tillegg til Midthun kom Tommy Sydsæter inn, og begge ble etter hvert også involvert i egne albumprosjekter. Arild Midthun samarbeidet med Dag Kolstad og Terje Nordberg om "Truls og Trine", mens Tommy Sydsæter sammen med Kolstad laget tegneserier basert på bandet Vazelina Bilopphøggers. Flere av disse tegneserieskaperne hadde tidligere hatt tegneserier på trykk i blader som Brage og Konk. 

Tommy Sydsæter stod for tegningene til tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers. Dette er forsiden til det aller første albumet, der Dag Kolstad tok seg av manuskriptet.

Norske tegneserielesere fikk i løpet av åttitallet se at mer avanserte og kunstneriske tegneserier kom i salg. I tillegg til de ledende forlagene Semic og Hjemmet, kom også andre forlag på banen, og en rekke klassiske tegneserier og tegneserier for voksne fikk distribusjon i Norge. Samtidig må innsatsen til Semic gjennom blader som Serie-Fokus, Comix og Epic nevnes. En redaksjon med Eirik Ildahl, Dag Kolstad og Terje Nordberg i spissen fikk ut både datidens moderne science fiction-tegneserier, klassikere som Spirit og Corto Maltese samt artikler som ga bakgrunnsstoff rundt både kunstarten og hvordan tegneserier skapes. Disse utgivelsene ga en rekke norske tegneserieskapere inspirasjon til eget arbeid samt en mulighet til å få tegneserier på trykk. Samtidig ble det utgitt alternative utgivelser som Brage, Forum og Gateavisa, og tegneserieskapere som Steffen Kverneland, Lars Fiske, Jason og Bjørn Ousland var blant dem som ble publisert i slike blader.

Pyton startet opp i 1986, og Arild Midthun stod for den første forsiden. Bladet ble lagt ned i 1996.

I 1986 gikk Dag Kolstad ut fra Semic og startet opp forlaget Gevion med Terje Nordberg og Petter Engbo. Etter hvert gikk forlaget inn i Bladkompaniet, som hadde en lang historie med utgivelser av triviallitteratur og blader med tegneserier. Det viktigste resultatet av dette, var oppstarten av bladet Pyton. Her videreførte Dag Kolstad ideene fra Norsk MAD, men de kunne nå utvikles for seg selv uten at Kolstad som redaktør trengte å forholde seg til det amerikanske moderbladet. Arild Midthun og Tommy Sydsæter slo følge, og etter hvert hadde Dag Kolstad en stor portefølje av tegneserieskapere som arbeidet for bladet. Blant dem kan man nevne John K. Raake, Frode Øverli, Øyvind Sagåsen, Tore Strand Olsen, Tom Ostad, Erik Nordgård og Rolf Håndstad (Rhesus Minus). Noen av disse hadde allerede arbeidet for Bladkompaniet gjennom vittighetsbladet Konk. I Pyton fikk tegneserieskaperne boltre seg innen humor, og et variert hefte der ungdomshumor stod i sentrum fikk også etter hvert sine avleggere i Sverige, Danmark og Finland. Hos Semic fortsatte Norsk MAD, og Steffen Kverneland, Knut Jakobsen, Tore Knutsen og Sverre H. Kristensen var blant de viktigste norske bidragsyterne til bladet.

Steffen Kverneland laget flere forsider til Norsk MAD. Denne er hentet fra nr. 3/1990.

Ved siden av Pyton og Norsk MAD fikk man gjennom åttitallet flere interessante forsøk på albumserier i fransk-belgisk tradisjon. De fleste gikk inn etter bare få bind. Eirik Ildahl laget en rekke manus for Team Fantomen, og han gikk videre til å skildre Norge i middelalderen sammen med Bjørn Ousland i Solruns saga. Terje Bomann-Larsens tegneserier med hendelser rundt kongefamilien og polfarerne ved århundreskiftet var også en viktig milepæl på denne tiden. Bladkompaniets satsing på fantasy gjennom InkaLills albumserie Ridderne av Dor må nevnes spesielt for 1990-årene.