torsdag 14. februar 2019

Oversettelser og omtegninger

I Norge er den niende kunstart i sin spede barndom rundt 1900. Sammensatte tekster med tegneserietrekk har vært på trykk siden i hvert fall 1840-tallet, og landet har en tradisjon med vittighetsmagasiner. Norske tegnere som Theodor Kittelsen, Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix kan trekkes spesielt frem, siden de på dette tidspunktet hadde hatt tegneserier på trykk i utlandet. Men hva finnes av tegneserier på denne tiden her til lands? Først og fremst snakker vi om bildebøker med tegneserietrekk, illustrasjoner i aviser og blader med tegninger i sekvens og enkelte presentasjoner av utenlandske tegneserier i norsk språkdrakt. Viktigst her er nok «Tillæg til Allers Familie-Journal» fra 1904 til 1914. Dette var et bilag til ukebladet «Allers» som kom annenhver uke med tegneserien «Onkel tegner og forteller». Her ble det i starten trykt tegneserier fra Frankrike. Også «Illustreret Familieblad» kunne by på tegneserier i form av bilaget «Brogede Blade» fra 1909. I tillegg må «Norsk Familie-Journal» nevnes, siden bladet trykte tyske tegneserier fast på siste side. (Jfr. Hellesund 2015:59-60 og Schlytter 1984:45)

Et typisk trekk for den tidlige publiseringen av tegneserier i Norge er sammenhengen med danske utgivelser. Mange aviser, blader og bøker utgitt i Norge på denne tiden var i dansk språkdrakt. I tillegg var flere av utgivelsene redigert fra Danmark med redaksjonelt innhold ment for både norske og danske lesere. Eksempler på dette er tidlige utgaver av både «Allers» og «Hjemmet». I tillegg snakker vi om en publisering tett opptil det som var vanlig i bildebøker. Den klassiske måten å presentere tegneserier på i Norge og Danmark på begynnelsen av 1900-tallet var som bildefortellinger, der tegningene hadde tekst under rutene.

Men når kom «Katzenjammer Kids» til Norge? Etter alt å dømme er den eldste publiseringen i bladet «Vor Tid» i 1909. Der har tegneserien fått navnet «Knold og Tots skøierstreger», og kapteinen har fått navnet Vom. Året etter finner vi igjen tegneserien i ukebladet «Allers». Her heter tegneserien «Hans og Peter». Interessant nok er kapteinen nå blitt guttenes far, mens fru Katzenjammer omtales som husholdersken fru Brun. Fra 1910 finner vi tegneseriene om Katzenjammer-familien i ukebladet «Hjemmet». Som i «Vor Tid» heter hovedpersonene Knold og Tot, og kapteinen heter Vom. Etter hvert er det bare «Hjemmet» som publiserer «Knold og Tot», og tegneserien går fast der uke etter uke. Populariteten til «Knold og Tot» må ha vært stor, for senhøstes 1911 kommer det to ulike utgivelser med tegneserien her i Norge. Fra Gyldendal kommer «Knold og Tot til Lands og til Vands», mens Hjemmets forlag gir ut «Knold og Tot i Skole». Det er så langt uvisst hvilken av disse utgivelsene som kom ut først, men begge er dokumentert i annonser og avisomtaler fra samme år.

«Knold og Tot i Skole» er utgitt i samme stil som «Knoll og Tott»-tegneseriene i «Hjemmet» i 1911. Disse skiller seg på flere punkter fra Rudolph Dirks’ originale tegneserier. For det første er det laget nye tegninger. Dernest er snakkeboblene til Dirks tatt bort, og i stedet finner vi forklarende tekster. Haakon W. Isachsen har tanker om hvorfor dette ble gjort: “Man kunne anta at det var fordi utgiveren Hjemmet ikke hadde materialet tilgjengelig i reproduserbar form”, er en av hans hypoteser. (Isachsen 2011:196) En annen mulighet er at Hjemmets forlag valgte omtegninger av økonomiske årsaker. Kanskje det var billigere å få laget nye tegninger enn å få brukket om originaltegningene til Rudolph Dirks til trykking i Hjemmet?

Fra 1914 kom det årlige julehefter med Knoll og Tott fra Hjemmets forlag. Disse var i samtrykk med det danske søsterforlaget. De to første juleheftene har flere historier med muldyret Mester Graa, som er identisk med Frederick B. Oppers sparkende Maud fra tegneserien «And Her Name Was Maud». «Norsk Tegneserie Index» oppgir i en tidlig utgave at disse juleheftene er tegnet av Opper. De neste to juleheftene er derimot nevnt med ukjent opphavsperson, men det opplyses at denne “kan være dansk”. (Eide og Kjelling 1991:124).

Vet vi noe mer i dag om hvem som tegnet disse omtegnede Knoll og Tott-tegneseriene? Siden «Hjemmet» ble redigert fra København i 1911, er det grunn til å tro at «Norsk Tegneserie Index» hadde rett i at det var danske tegnere som hadde oppdraget både i ukebladet og i de første juleheftene. Men det kan også ha vært involvert norske eller svenske tegnere. Da Ragnvald Blix flyttet magasinet «Exlex» til Danmark i 1920, var en av fordelene at man lettere fikk bidrag fra tegnere fra ulike skandinaviske land.

En av dem var den danske tegneren Robert Storm Petersen. Han var mannen bak tidlige danske tegneserier som «De tre smaa Mænd» og «Peter og Ping». Han er best kjent som Storm P, og flere av bøkene hans med tegninger og vitsetegninger er utgitt også her i Norge. Storm P var tilknyttet Hjemmets forlag da han laget en reklamefilm for ukebladet rundt 1920. Denne hadde Knoll og Tott som hovedfigurer. (Jfr. Jakobsen 2001:26) Kanskje hadde Storm P også hatt en finger med i spillet i Hjemmets egenproduksjon av «Knoll og Tott»-tegneserier noen år tidligere? Er det for eksempel Storm P som har gjort en tegnejobb med «Knoll og Tott»-juleheftet fra 1916?

tirsdag 12. februar 2019

Hva er en tegneserie?

Hva er en tegneserie, og når ble den første tegneserien skapt? Det er delte meninger om dette blant de lærde, og det finnes flere definisjoner blant ekspertene. Her til lands var det Tor Edvin Dahl som skrev den første fagboken om tegneserier, og i «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff» definerte han tegneserier som ”en historie fortalt i en fortløpende rekke tegnede bilder, med eller uten tekst”. (Dahl 1977:8) Denne definisjonen står delvis i motsetning til den omtrent samtidige definisjonen i den danske boken «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». Der definerer Anders Hjorth Jørgensen, Inge Just og Karstein Just tegneserier som ”et tegnet billede med eller uden ramme, som består af mindst to billeder, der indbyrdes hænger sammen og er afhængige af hinanden, og som fortæller en fremadskridende handling”. (Jørgensen m.fl. 1976:8)

Tegneserieviteren og serieskaperen Scott McClouds definisjon av tegneserier stammer fra boken «Understanding Comics: The Invisible Art». Her forteller han at tegneserier er ”juxtaposed pictorial and other images in deliberate sequence, intended to convey information and/or to produce an aestetic response in the viewer”. (McCloud 1993:9) Morten Harper baserer sin trilogi om tegneserier, «Tegneserien i og utenfor rutene», på denne definisjonen av begrepet: ”Tegneserier er bilder i sekvens – med eller uten tekst”. (Harper 1996:26) Fredrik Strömberg har flere definisjoner i sin bok «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Etter å ha lagt fokus på en opplevelse av tidsforløp ender han på denne beskrivelsen av tegneserier: ”Ett orörligt bildemedium som skall upplevas kronologiskt och/eller temporalt”. (Strömberg 2003:133)

Med slike forskjellige definisjoner er det heller ikke rart at det finnes forskjellige meninger om hva som var den første tegneserien. Det vanligste er å peke på «The Yellow Kid», slik Morten Harper slo fast i en artikkel i TEGN nr. 39/40. Begrunnelsen var at den gule gutten ”utviklet seg fra vitsetegning til tegneserie med flere ruter i oktober 1896”. (Harper 1997:11) Paul Gravett strekker tegneserienes historie enda lengre tilbake, og har den sveitsiske boken «Les Amours de Mr. Vieux Bois» av Rodolphe Töpffer som den eldste anbefalte tegneserien i boken «1001 Comics You Must Read Before You Die». Den sveitsiske utgivelsen fra 1837 mener Gravett også er den eldste tegneserieutgivelsen i USA, der den ble gitt ut i 1842 som «Brother Jonathan Extra». (Gravett 2011:24)

Morten Harper viser også til den amerikanske kunstprofessoren David Kunzle og strekker rammen for de eldste tegneseriene enda lengre tilbake. Kunzle har gransket såkalte ”forhistoriske tegneserier”, og han slår fast at tegneserienes forhistorie går tilbake til 1400-tallet. Kunzle mener at ”Tyskland, Italia, Frankrike, Nederland, England og også Russland har alle gitt viktige bidrag til denne tradisjonen”. (Harper 1997:11) Og skal vi da enda lengre tilbake? I følge enkelte tegneserieeksperter er svaret ja, og blant annet blir hieroglyfer og Bayeux-teppet nevnt. Strengt tatt kan man da ende rimelig langt tilbake i fortiden. Anders Hjorth Jørgensen slår for eksempel fast i sin «Tegneseriernes historie» at skal man tro en del tegneseriehistoriske verker kan den niende kunstart føres tilbake til hulemaleriene som ble laget i dagens Frankrike under istiden 12.000 f. Kr. Derfor slår han fast at ”enhver form for billedmedium kan føres tilbage til de franske huler. Tegneserierne er ikke noget specielt i den sammenhæng”. (Jørgensen 1983:9)

mandag 11. februar 2019

Introduksjon

Hva vet vi egentlig om norske tegneserier? Strengt tatt er det mye vi vet om enkeltutgivelser og noen serieskapere, og det er gjort et godt dokumentasjonsarbeid rundt tegneserier i Norge. Like fullt er det lite vi vet. Det drives og er drevet lite forskning på tegneserier i Norge, og den niende kunstart har dessverre liten plass på norske universiteter og høyskoler.

Det viktigste arbeidet for å dokumentere tegneserier her til lands er gjort av privatpersoner. Ildsjeler har brukt av tiden sin til å registrere ulike tegneserieutgivelser. Først og fremst må Knut Eide og Stig Kjelling trekkes frem med arbeidet de har gjort med "Norsk Tegneserie Index". Boken er kommet i flere utgaver og tar for seg både tegneserier og utgivelser om tegneserier. Senere har andre publikasjoner kommet på banen, og det finnes en rekke ulike indekser. I tillegg må "Norsk Tegneseriekatalog" nevnessammen med nettsiden minetegneserier.no

Noe fagbøker har vi også på norsk. "Donaldismen" av Jon Gisle var unik da første utgave kom i 1973, og Tor Edvin Dahls arbeid med ulike tegneserierelaterte bøker på slutten av syttitallet kan ikke undervurderes. Steinar Arneson ga ut "En verden av tegneserier" i to bind på åttitallet, men hovedverket om tegneserier på norsk er Morten Harpers trilogi "Tegneserien i og utenfor rutene" fra slutten av nittitallet. Det er etter hvert mer enn tyve år siden siste bind av bokserien kom ut, og det er for lengst på tide med et nytt verk som i dybden rundt den niende kunstart i Norge.

Denne boken er ikke en videreføring av Morten Harpers bok. I stedet er det en gjennomgang av norsk tegneseriehistorie. Den viktigste forskjellen fra tidligere bøker, er at her blir også tegneserier trykt i aviser, ukeblader og tidsskrifter trukket mer frem. Det er gjort et nytt kildearbeid for å skaffe til veie mer informasjon om slike tegneserier. Vi snakker om tegneserier som hadde en stor utbredelse, og i mange tilfeller dreier det seg om tegneserier som er mer lest enn de som har vært på trykk i vanlige tegneseriehefter.

I en slik sammenheng kommer man ikke utenom Jo Lie. Lie drev et viktig arbeid med å dokumentere tegneserier utgitt i Norge, og han brukte mye tid på Universitetsbiblioteket for å bla gjennom aviser og tidsskrifter for å skaffe til veie slik dokumentasjon. I disse dager er arbeidet lettere, siden en rekke utgivelser er digitalisert i regi av ulike utgivere og Nasjonalbiblioteket. Det betyr at man kan gjøre mye av det samme arbeidet ved datasøk fra egen datamaskin. Denne boken ville ikke vært den samme uten at et slikt digitaliseringsarbeid var utført.

Funn fra arbeidet har vært delt underveis. Noe er publisert i artikler i ulike aviser, blader og tegneserietidsskrifter. Annet er delt med medlemmene av Serienetts Facebook-gruppe, og eksempler er også vist frem i forbindelse med foredrag i inn- og utland.

Foreløpig er dette et nettbasert verk. Tanken er at det etter hvert også skal bli tilgjengelig i en eller annen form i trykt format - både på norsk og i en engelskspråklig utgave.

Takk til alle som har bidratt til denne boken! En spesiell takk til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som har støttet prosjektet.

Bergen, februar 2019

Kristian Hellesund

søndag 10. februar 2019

Norsk tegneseriehistorie

Kristian Hellesund: Norsk tegneseriehistorie

seriefokus.no er nettsiden til en nettbasert bok om norsk tegneseriehistorie. Tanken er at boken skal være et dynamisk verk. Dette førsteutkastet tar utgangspunkt i dokumentasjonsarbeidet Kristian Hellesund har gjennomført de siste årene.

Under er en innholdsfortegnelse over boken. Bruk denne siden til å manøvrere fra kapittel til kapittel. Hvert kapittel har også pekere videre til neste kapittel eller denne oppstartsiden.

Introduksjon
Om boken
Hva er en tegneserie?
Før tegneseriene
De første forsøkene
Oversettelser og omtegninger
Rakkerunger og andre barn
Den første gullalderen
Krig og eksperimenter
Hefteflom og stagnasjon
Fanmiljø og akademisering
Opp fra undergrunnen
En ny tegneserievår
Norsk MAD- og Pyton-generasjonen
Striper og kunst
Den andre gullalderen
Organisasjonsliv og festivaler
I vesterled og østerled
Quo vadis, norske tegneserier?
En tidslinje

De neste dagene kommer kapittel etter kapittel til å bli gjort tilgjengelig. Innimellom kan kapitler bli tatt ned i forbindelse med redigeringer og oppdateringer.

DRIFTSMELDING 30. MARS 2019: Versjonen av boken som er tilgjengelig akkurat nå må sees på som en arbeidsutgave. Vennligst ikke sitér fra teksten slik den fremstår akkurat nå.

Har du kommentarer eller spørsmål til innholdet? Ta kontakt med Kristian Hellesund på e-postadressen kristian.hellesund@online.no

søndag 12. mars 2017

Om seriefokus.no

seriefokus.no er en samling av utvalgte tegneseriesaker av Kristian Hellesund. Hellesund skriver hver uke om tegneserier for avisen Sydvesten, og i 2006 startet han opp tegneserietidsskriftet serienett.no. Han har skrevet om tegneserier siden 2001 for ulike medier og oppdragsgivere, og for tiden arbeider han med en bok om norsk tegneseriehistorie.

 

Norsk tegneseriehistorie:


Generell tegneseriehistorie:


Om tegneseriefestivaler:


Kristian Hellesund har holdt foredrag om tegneserier og deltatt i paneldiskusjoner på tegneseriefestivaler og ulike arrangementer om den niende kunstart i inn- og utland. Her er ulike saker som andre har skrevet om slike tegneseriearrangementer:

Ønsker du at Kristian Hellesund skal holde et foredrag om tegneserier? Trenger du en tekst om tegneserier til din publikasjon? Ta kontakt på e-postadressen kristian.hellesund@online.no

Navnet seriefokus.no er en hyllest til bladet Serie-Fokus, som kom med fem nummer i 1980 og 1981. Bladet gjorde nybruddsarbeid med en spennende kombinasjon av kvalitetstegneserier og godt artikkelstoff om den niende kunstart. Det er planer om å videreutvikle seriefokus.no til noe mer i løpet av 2017.