Norske tegneserier i tegneseriehefter var en sjelden vare rundt 1980, selv om for eksempel Håkon Aasnes og Eirik Ildahl hadde laget Donald Duck, og Knut Westad hadde tegnet Fantomet for Team Fantomen i Sverige. Enkelte lokalaviser hadde tegneserier på trykk, men det var få av dem som tok steget videre derfra inn i tegneseriehefter eller egne album.
 |
| "Jens" av Øyvind Bentzen i Bergens Arbeiderblad 25. mars 1982. Her er tegneserien signert Bentzen. Senere var signaturen "Egg & Bacon". |
For eksempel gikk stripetegneserien "Jens" eller "Rallar-Jens" i tretten norske aviser i 1981. Blant dem var Fremtiden, Sarpsborg Arbeiderblad, Dagbladet Tromsø, Bergens Arbeiderblad og Andøyposten. Tegneserien ble laget av Øyvind Bentzen fra Tomter, og den dukket første gang opp i Øvre Smaalenene i 1979. Bentzen tegnet "Jens" ved siden av annet arbeid i ulike reklamebyråer. En ung Torbjørn Lien prøvde seg med stripetegneserien "Orion" i Helgeland Arbeiderblad i 1984, og flere lokalaviser i Trøndelag og Nordland hadde fra 1980 tegneserien "Olander" av Arne Nyvik på trykk. Tegneserien ble stoppet av Namdals Arbeiderblad en periode på grunn av trusler om en injuriesak. Knut Eide laget "Tom Bola" (1982) for blant annet Nordpå, Nordlands Framtid, Nye Troms og Helgeland Arbeiderblad. Tegneserien fikk senere en egen utgivelse i 1984 på Eides eget forlag.
 |
| Arne Nyviks "Olander" i Helgeland Arbeiderblad i 1984. All dialog i tegneserien var på trønderdialekt. |
Det var få tegneserieskapere som kunne leve av tegneseriene alene. Håkon Aasnes hadde full jobb ved siden av arbeidet med “Seidel og Tobram”, og flere prøvde seg med enkelttegneserier med større eller mindre suksess ved siden av studier. I det store og hele var den norske tegneseriebransjen først og fremst rettet inn mot å trykke utenlandske tegneseriehefter, og disse kom gjerne i samtrykk med ulike søsterforlag i andre europeiske land. I aviser og ukeblader var situasjonen mer eller mindre den samme, og det var i hovedsak ulike amerikanske avistegneserier som var å se.
Øyvind Holen har ved flere anledninger satt 1980 som et skille i norsk tegneseriehistorie. Det var dette året at den moderne tegneserien våknet opp her til lands ved satsingen på mer voksne tegneserier og stoff om den niende kunstart i Serie-Fokus. Senere kom SEMICs satsing på voksentegneserier i heftene Epic og Comix, og en større flom av voksne tegneserier skulle dukke opp fra flere forlag. Her kan Cappelen nevnes spesielt med Jon Sigbjørn Jonsson som albumredaktør. Flere år med arbeid i tegneseriekjelleren på Tronsmo bokhandel hadde gitt Jonsson et solid utgangspunkt til oppgaven. Han kjente kunstarten, han kjente til spesielt gode tegneserier som nordmenn ikke hadde fått i norsk språkdrakt, og han hadde kunnskap om det norske tegneseriemarkedet.
 |
| "Truls og Trine" var Arild Midthuns første tegneseriealbum. Her samarbeidet han med Dag Kolstad og Terje Nordberg. |
Som tenåring hadde Arild Midthun hatt en tegneserie på trykk i Bergens Tidende på slutten av syttitallet. Også Tormod Løkling var involvert i tegneserien, og han skulle etter hvert bli en viktig redaktør på forlag som Bladkompaniet og Egmont. I forbindelse med Norway Cup gjestet Arild Midthun Oslo og forlaget SEMIC. Dermed var veien kort til at Midthun skulle bli en av spydspissene i en ny, norsk tegneseriesatsing da Dag Kolstad startet opp Norsk MAD i 1981. En viktig del av den norske versjonen av MAD var for redaktør Kolstad å gi plass til norske tegneserieskapere. I tillegg til Midthun kom Tommy Sydsæter inn, og begge ble etter hvert også involvert i egne albumprosjekter. Arild Midthun samarbeidet med Dag Kolstad og Terje Nordberg om "Truls og Trine", mens Tommy Sydsæter sammen med Kolstad laget tegneserier basert på bandet Vazelina Bilopphøggers. Flere av disse tegneserieskaperne hadde tidligere hatt tegneserier på trykk i blader som Brage og Konk.
 |
| Tommy Sydsæter stod for tegningene til tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers. Dette er forsiden til det aller første albumet, der Dag Kolstad tok seg av manuskriptet. |
Norske tegneserielesere fikk i løpet av åttitallet se at mer avanserte og kunstneriske tegneserier kom i salg. I tillegg til de ledende forlagene Semic og Hjemmet, kom også andre forlag på banen, og en rekke klassiske tegneserier og tegneserier for voksne fikk distribusjon i Norge. Samtidig må innsatsen til Semic gjennom blader som Serie-Fokus, Comix og Epic nevnes. En redaksjon med Eirik Ildahl, Dag Kolstad og Terje Nordberg i spissen fikk ut både datidens moderne science fiction-tegneserier, klassikere som Spirit og Corto Maltese samt artikler som ga bakgrunnsstoff rundt både kunstarten og hvordan tegneserier skapes. Disse utgivelsene ga en rekke norske tegneserieskapere inspirasjon til eget arbeid samt en mulighet til å få tegneserier på trykk. Samtidig ble det utgitt alternative utgivelser som Brage, Forum og Gateavisa, og tegneserieskapere som Steffen Kverneland, Lars Fiske, Jason og Bjørn Ousland var blant dem som ble publisert i slike blader.
 |
| Pyton startet opp i 1986, og Arild Midthun stod for den første forsiden. Bladet ble lagt ned i 1996. |
I 1986 gikk Dag Kolstad ut fra Semic og startet opp forlaget Gevion med Terje Nordberg og Petter Engbo. Etter hvert gikk forlaget inn i Bladkompaniet, som hadde en lang historie med utgivelser av triviallitteratur og blader med tegneserier. Det viktigste resultatet av dette, var oppstarten av bladet Pyton. Her videreførte Dag Kolstad ideene fra Norsk MAD, men de kunne nå utvikles for seg selv uten at Kolstad som redaktør trengte å forholde seg til det amerikanske moderbladet. Arild Midthun og Tommy Sydsæter slo følge, og etter hvert hadde Dag Kolstad en stor portefølje av tegneserieskapere som arbeidet for bladet. Blant dem kan man nevne John K. Raake, Frode Øverli, Øyvind Sagåsen, Tore Strand Olsen, Tom Ostad, Erik Nordgård og Rolf Håndstad (Rhesus Minus). Noen av disse hadde allerede arbeidet for Bladkompaniet gjennom vittighetsbladet Konk. I Pyton fikk tegneserieskaperne boltre seg innen humor, og et variert hefte der ungdomshumor stod i sentrum fikk også etter hvert sine avleggere i Sverige, Danmark og Finland. Hos Semic fortsatte Norsk MAD, og Steffen Kverneland, Knut Jakobsen, Tore Knutsen og Sverre H. Kristensen var blant de viktigste norske bidragsyterne til bladet.
 |
| Steffen Kverneland laget flere forsider til Norsk MAD. Denne er hentet fra nr. 3/1990. |
Ved siden av Pyton og Norsk MAD fikk man gjennom åttitallet flere interessante forsøk på albumserier i fransk-belgisk tradisjon. De fleste gikk inn etter bare få bind. Eirik Ildahl laget en rekke manus for Team Fantomen, og han gikk videre til å skildre Norge i middelalderen sammen med Bjørn Ousland i Solruns saga. Terje Bomann-Larsens tegneserier med hendelser rundt kongefamilien og polfarerne ved århundreskiftet var også en viktig milepæl på denne tiden. Bladkompaniets satsing på fantasy gjennom InkaLills albumserie Ridderne av Dor må nevnes spesielt for 1990-årene.
