1930-årene er en periode der den niende kunstart virkelig får fotfeste i Norge. Det går fra en mer sporadisk publisering av tegneserier til mer jevnlig trykking av kunstarten i aviser og magasiner. Flere og flere aviser tar inn tegneserier, og tegneseriene blir ikke lenger bare en kuriositet i for eksempel helgebilagene. I stedet får man etter hvert daglig publisering av tegneserier i enkelte aviser, og en rekke magasiner og tidsskrifter kan også by på tegneserier. I tillegg er det flere titler som prøves ut i spesialutgivelser. Disse ser vi som oftest i adventstiden, og dermed er en bredere juleheftetradisjon med tegneserier et faktum. Noen ganger samler man opp tegneserier fra ukeblader og magasiner og utgir materialet i julehefter. Andre ganger velger utgiverne at juleheftene skal ha et unikt innhold i forhold til den jevnlige publiseringen.
 |
| Fra det aller første juleheftet med Haukepatruljen fra 1930. |
Mens amerikanske tegneserier som “Knoll og Tott” og “Fiinbeck og Fia” leder an i ukebladet Hjemmet og i egne julehefter, får disse følge av ulike tegneserier fra forskjellige land i aviser og magasiner. Mens en rekke britiske tegneserier fikk fast plass i ukebladet Allers allerede på 1910-tallet, ser vi i 1930-årene at også tegneserier fra blant annet Sverige, Danmark, Nederland og Frankrike finner seg til rette i norske publikasjoner. Det gjør også ulike amerikanske avistegneserier. Mange av disse publiseres akkurat som i USA med snakkebobler, mens enkelte tegneserier redigeres om på norsk vis med tekst under rutene. Ved flere anledninger ser vi også omtegninger av amerikanske avistegneserier.
 |
| Smørbukk i streken til Nils R. Jenssen fra juleheftet i 1941. Senere overtok Solveig Muren Sanden tegneransvaret. I dag er det Håkon Aasnes som både skriver og tegner Smørbukk-tegneserien. |
Gjennom trettiårene ser vi at flere av de virkelig bærekraftige, norske tegneserietitlene dukker opp og biter seg fast i markedet. Speiderguttene i «Haukepatruljen» av manusforfatter Alf Fossum og tegneren Jens R. Nilssen fra 1930 er en klar motsetning til rampeguttene i både amerikanske og tidlige norske tegneserier. Nilssen får også flere tegneserier utover 1930- og 1940-tallet, der han blant annet involveres i «Smørbukk» og «Tuss og Troll». «Smørbukk» startet først opp i Norsk Barneblad i 1938 med manuskripter av Andreas Haavold. Fra 1941 fikk tegneserien eget julehefte, som fremdeles produseres med nye historier. Hovedpersonen Smørbukk er en bygdegutt, men han er samtidig barn av sin tid. Etter hvert som tiden har gått, er tegneserien modernisert.
 |
| Fra en actionsekvens med "Nils og Blåmann" fra juleheftet utgitt i 1947. |
«Nils og Blåmann» av Sigurd Winsnes (manus) og Ivar Mauritz-Hansen (tegninger) startet opp i 1927, og ut på syttitallet er dette den norske tegneserien med lengst, kontinuerlig publisering. I dag er det «Nr. 91 Stomperud» som har denne statusen etter å ha gått i «Norsk Ukeblad» og egne julehefter siden 1930-tallet. Manusforfatter Ernst Gervin og tegneren Thorbjørn Weea startet denne tegneserien med basis i den svenske «91:an Karlsson» i 1937. I dag er det Håkon Aasnes som har hovedansvaret for tegneserien, mens Odd Jørgensen og Leif Isaksen er blant dem som har tegnet soldatens opplevelser opp gjennom årene. Det lages også nye historier til juleheftene med «Vangsgutane» i dag. Også dette er en tegneserie som viste sunn, norsk bygdeungdom i motsetning til rakkerguttene i «Knoll og Tott». Tegneserien dukket opprinnelig opp i 1940, og da ble den laget av Leif Halse og Jens R. Nilssen. Her er det brødrene Vangen som er de store heltene i et samfunn som opprinnelig gjenspeilte datidens bygdenorge.
 |
| Et utdrag av "Brumle på bytur". Dette er et av flere julehefter som ble gjenutgitt av Notem forlag i serien "Norske serieperler". |
«Brumle» av Haaken Christensen var en funny animal-tegneserie med en bjørn i hovedrollen. Den gikk hver uke i Illustrert familieblad i perioden 1935 til
1958. I tillegg ga Christensen ut tegneserien i julehefter på eget
forlag fra 1935 til 1956. Historiene i ukebladet
ble for øvrig ikke brukt i juleheftene. Det betyr at det finnes over 500
helsider med «Brumle»-tegneserier som ikke er samlet i ettertid. For øvrig er «Brumle» en av de første norske tegneseriene med utgivelser i utlandet. De to
første juleheftene kom også ut i Sverige i 1936 og 1937. I tillegg er det gitt ut bildebøker med «Brumle» i USA. «Little Bruin» kom i 1949, mens «Little Bruin and Per» fikk sin utgivelse i 1951.
 |
| Skruen prøver seg på stavsprang i denne stripen fra Dagbladet 29. juli 1933. |
Flere aviser prøvde seg på ulike norske tegneserier. Disse fikk i sin tid en stor leserkrets, men i stor grad ble disse tegneseriene kun publisert der og da, og de er mer eller mindre glemt i ettertid. Det er flere godbiter som har egenskaper som gjør dem interessante selv den dag i dag. Finn Wigforss laget en tidlig sportstegneserie i form av “Skruen”. “Skruen” var en godt utført pantomimetegneserie, der Wigforss satte hovedpersonen inn i en rekke situasjoner der idrett var i sentrum. Tegneserien startet opp i Dagbladet i 1933, men den gikk også i ulike regionsaviser som for eksempel Stavanger Aftenblad.
 |
| En av mange utfordringer for Rune og Flintia i 1935. |
Akvarellmaleren Odd Einarson laget også tegneserier. I 1935 var tegneserien "Rune og Flintia" på trykk i Arbeiderbladets helgemagasin Lørdagskvelden. Den tok for seg et par i forhistorisk tid, og i likhet med “Skruen” så var dette også en tegneserie uten tekst.
 |
| Fra avslutningen av "Petter Framgutt" i Lørdagskvelden 31. desember 1938. |
Arbeiderbladets helgebilag Lørdagskvelden annonserte en tegnekonkurranse i 1937. Vinnerne var serieskaperne Otto Luihn (manus) og Tore Deinboll (tegninger). Sammen laget de en politisk tegneserie, "Petter Framgutt", som tok utgangspunkt i en arbeidergutts opplevelser i Framfylkingen. Tegneserien gikk i Lørdagskvelden hver uke i 1938. Dette var langt fra den første politiske tegneserien i Norge. Rolf Kluge var inne på temaet jobbetid i “Skibsreder Jobbenheim og Sølvmine” i Det blå magasin fra 1927. I 1934 kom den i ny utgave som “Skibsreder Jobbenheim og Gullmine”. Det ble også trykt god, politisk satire i Arbeidermagasinet. Otto Luihn (manus) samarbeidet med tegneren Bjarne Restan om “Sjur Sjursen vil bli kapitalist” fra 1927. Tegneserien fikk også en egen utgivelse i 1930.
 |
| Det var først i 1972 at det første juleheftet med Jens von Bustenskjold. Fra 1995 ga Thule forlag ut tegneserien samlet i 20 bøker. Dette er første bind. |
En av de største tegneseriesuksessene i Norge kom også fra Arbeidermagasinet. I 1935 ble Jens von Bustenskjold tegneseriefigur etter tegninger av Anders Bjørgaard. Sigurd Lybeck hadde allerede brukt karakteren i ulike noveller, men tegneserieversjonen skulle vise seg å bli særdeles levedyktig der den skildret et norsk bygdesamfunn i Oladalen. Tegneserien ble laget frem til 1962, og den fikk også etter hvert et eget julehefte som på 2020-tallet trykker tegneserien på ny. Bustenskjold dukket også opp i mange aviser - også lenge etter tegneserien var lagt ned. I 1958 var Jens von Bustenskjold den første norske tegneserien til å bli filmatisert, og Leif Juster spilte hovedrollen om den adelige.
 |
| Et utdrag av "Samson Purkebakken" der småbrukeren samtaler med konen Dalila. Eksemplet er hentet fra avisen 1ste mai 9. oktober 1937. |
En annen tegneserie fra bygdenorge med en viss utbredelse, var "Samson Purkebakken" av Sverre Vegenor (manus) og Alf Andersen (tegninger). Tegneserien om småbrukeren gikk i en rekke norske lokalaviser fra 1937 til 1939. Vegenor var en meget flittig forfatter, som blant annet skrev for Detektiv-Magasinet. Andersen var illustratør og tegnet flere tegneserier - blant annet "Even Sjøfareren", som var på trykk i Magasinet på omtrent samme tid med manus av nettopp Sverre Vegenor. "Samson Purkebakken" er en morsom treatise over livet i det rurale Norge, men den har knapt vært sett eller omtalt etter publiseringen på 1930-tallet.
 |
| Et utdrag fra "Reisen til Ken" tegnet av Arent Christensen. |
