torsdag 14. februar 2019

De første forsøkene

Selv om vi i denne boken har avlyst kåringen av Norges eldste tegneserie, kan vi likevel trekke frem flere eksempler på tidlige, norske tegneserier. Det er sannsynlig at en rekke kunstnere som laget bilder i sekvens i sine illustrasjonsarbeider, ikke så på dette som tegneserier. Dermed skal vi være forsiktig med å utrope ulike arbeider til tegneserier, selv om vi kan gjøre det i ettertid med en moderne definisjon.

Utdrag fra "En hjälte" av Theodor Kittelsen.


Theodor Kittelsen hadde laget en rekke bilder i sekvens i ulike sammenhenger, men for juleutgaven av det svenske vittighetsmagasinet Söndags-Nisse tegnet han i 1897 en tegneserie uten ord kalt “En hjälte”. Før den tid hadde han også laget arbeider som ble kalt “tegneserier”. Dette er ut fra en gammel tradisjon, der kunstneriske bilder laget i en sammenheng fikk en slik benevnelse. Den eldste avisomtalen der ordet tegneserie brukes, stammer fra Aftenposten i 1895. Den omtaler en utstilling på en lærerinneskole i Oslo, der tegneserier var utstilt. Ut fra sammenhengen handler dette om bilder laget av lærerinnestudentene.

En tidlig funny animal-tegneserie av Louie Moe trykt i Børnernes julehave i 1908.



Louis Moe var aktiv for både danske og norske oppdragsgivere, og vi finner en rekke bilder i sekvens fra hans hånd. Disse var på trykk i både bøker og julehefter fra 1890-tallet og utover. Det er verdt å merke seg at Moe var tidlig ute til å bruke dyr med funny animal-trekk som hovedpersoner i bildebøker. Dette arbeidet ble videreført i ulike tegneserier med dyr. For eksempel laget Louis Moe tegneseriesiden med titlene «Den fine Hat» og «Scene af livet i Bjørneby» til bladet «Børnernes julegave» i 1912, og i 1908 kunne man i samme blad lese en tegneseriesekvens med antropomorfe dyr ved Nordpolen. Dermed må Moe regnes som en spesiell pionér innen funny animal-tegneserier. Samtidig kan vi legge til at Theodor Kittelsen hadde en samling penn- og akvarelltegninger i 1893 med tittelen "Har dyrene sjel?" Disse inneholder antropomorfe dyr og insekter, og de peker fremover mot funny animal-genren.

Fra Eivind Nielsens adaptasjon av eventyret "Østenfor sol og vestenfor måne" (1906)

Lisbeth Bergh tegnet "Fra sæteren" i 1899 etter et manuskript av Elling Holst. Året etter laget hun "Om sommeren". Begge utgivelsene kan defineres som tegneserier med dagens optikk. Eivind Nielsen må også regnes som en av våre tegneseriepionerer. Nielsen illustrerte en rekke bildebøker som vil falle innen tegneseriebegrepet ut fra definisjonen til Morten Harper. Nielsen laget også rene tegneserier, men i ettertid er det som barnebokillustratør han huskes best. Flere illustratører laget også sekvenser til ulike lesebøker og ABC-bøker. 

Et utdrag fra "Alfa og Omega" av Edvard Munch.

Edvard Munch hadde laget tegneseriesekvenser i dagbokform på 1890-tallet. I 1908 kom “Alfa og Omega”. Dette er en samling av 18 litografier med tekst, der Munch skildrer de første menneskene på jorden. Dette er bilder i en "bevisst rekkefølge", og dermed må verket regnes som en tegneserie. Da "Alfa og Omega" var utstilt på Munchmuséet i 2021, var presentasjonen en klar sekvensiell fortelling.

Olaf Gulbranssons skildring av skøyteløpere i Simplicissimus nr. 41 (1911)


Som illustratører var Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix blant de aller beste i Norge. Det var ikke uten grunn at begge ble håndplukket til å reise til Tyskland for å gjøre illustrasjonsarbeid for det tyske bladet “Simplicissimus”. Først dro Gulbransson, og siden fulgte Blix. Olaf Gulbransson hadde allerede levert flere arbeider med bilder i sekvens i Norge, men i Tyskland valgte han gang på gang tegneserie for å løse ulike oppdrag for Simplicissimus. Det samme ser vi hos Ragnvald Blix.

Ragnvald Blix skildrer blomstring og forfall i disse sekvensene laget for Simplicissimus i 1908.

Selv om disse pionerene hadde tegnearbeid med solid distribusjon i sin samtid, var de ikke spesielt viktige for norsk tegneseriehistorie der og da. De fleste av tegneseriearbeidene var lite kjent utenfor Tyskland, og de må mest sees på som enkeltstående.