Før tegneseriene

"Norges eldste tegneserie er i ferd med å bli verdensarv", slo Klassekampen fast i oktober 2010. Avisen viste da til Nedstrynantemensalet fra cirka 1310, som i dag befinner seg i Bergens museum. Alterfrontalet fra Nedstryn kirke består av fire medaljonger, som til sammen viser historien om kong Heraklios gjennom åtte bilder.

Frontale fra Nedstryn kirke i Nordfjord. (Foto: Frode Inge Helland)

Kampen om å være "Norges eldste tegneserie" er i denne boken avlyst. Ved å bruke en definisjon der man skiller mellom moderne tegneserier og før-tegneserier, blir Nedstrynantemensalet en av flere før-tegneserier i Norge. Andre eksempler er alterfrontalet i Tingelstad gamle kirke fra 1275, Baldisholteppet fra cirka 1150 og en rekke helleristninger av enda eldre dato. På en måte blir Nedstrynatemensalet dermed ikke unik i norsk tegneseriehistorie. Det inngår sammen med annen kirkekunst fra middelalderen som gode eksempler på før-tegneserier i Norge. Vi finner også en rekke tresnitt og kobberstikk der tekst og bilde sammen skaper helheter.

Innføringen av trykkekunsten ga muligheter til å masseproduserer bøker, plakater og pamfletter. I Europa ser vi at det er gjennom bøker, aviser og enkelttrykk man viderefører og får spredd ulike sammensatte tekster. Et godt eksempel er de såkalte kistebrevene, som gjerne viser et bilde og en kort tekst i samband. Disse ble gjerne klistret opp på innsiden av et kistelokk eller hengt opp på vegger. Andre trykk ble også brukt til dette formålet.

På 1800-tallet ser vi en rekke forskjellige sammensatte tekster på trykk i Norge. Mange ble trykt i blader som Vikingen og Korsaren, og flere var laget som vitsetegninger eller forløp med tekst og tegninger. En av dem som var involvert i slikt arbeid, var Henrik Ibsen. I 1850-årene laget Ibsen illustrasjoner og vitsetegninger for flere oppdragsgivere. I stor grad snakker vi om karikaturtegninger med samfunnskritikk. I eksemplene som finnes av Henrik Ibsen er det ikke bilder i sekvens.

Tegning av Henrik Ibsen fra Manden, 1851.

 En annen samfunnskritiker i tekst og tegning, var Henrik Wergeland. Allerede i 1829 laget Wergeland et diktverk som fikk tittelen "Phantasmer, efter Ravnekrog-Poetens Manuscript". Dette var en farse som også hadde tilhørende illustrasjoner. Disse illustrasjonene viser at Henrik Wergeland var tidlig ute med å bruke noen av tegneseriens virkemidler. Samtidig er dette skildring av samtiden, siden Wergeland brukte muligheten til å skildre Torgslaget i "Phantasmer".

Henrik Wergeland bruker banderoler i "Torvslaget" fra "Phantasmer".

Dette er ikke det første eksemplet på Wergelands arbeid med karikaturer. Allerede som sekstenåring i 1824, året før han begynte på universitetet i Oslo, laget han en samling karikaturer med tekst. Akkurat som i Phantasmer finner vi bilder med banderoler, en forløper for tegneseriens snakkebobler.

Henrik Wergeland har tekst og bilde i samspill i "Gjestebudet paa Frogner" fra "Vademecum".

En tydelig bruk av bilder og tekst i rekkefølge, finner vi i "Studenternes Krigsøvelser" fra 1864. Denne sekvensen er ikke kreditert, og den var opprinnelig på trykk i bladet Vikingen. Det er grunn til å tro at det var en nordmann som laget denne siden, men vi vet ikke sikkert.

Carl Fredrik Diriks var uten tvil norsk. Diriks var fyrdirektør i årene 1855-1881, og det førte ham på reiser langs hele kysten. Fyr-Diriks, som han ofte ble kalt, var også en habil tegner, og han valgte å skildre opplevelser og skildringer. Disse kunne være både humoristiske og anekdotiske, og de ble samlet i ulike bøker. I tillegg laget Diriks i 1868 bildeboken "Lille Anna".

Utdrag fra "Lille Anna" av Carl Fredrik Diriks.

 

Når vi ser nærmere på tegningene til Carl Fredrik Diriks, er det som regel tekstene som skaper en opplevelse av forløp. Vi kommer som regel ut for små underfundigheter - ofte i form av dialoger. Diriks har flere måter å vise samtalene på. Noen ganger blir det som en replikkutveksling slik vi kjenner den fra skuespill, mens andre ganger velger han å bruke en slags forløper til snakkeboblen.

Et eksempel fra Diriks "Skisser af Reiselivet II" fra 1866. Legg merke til forløperen til snakkeboblen og bruk av dialekt.

Det er en rekke eksempler på bruk av bildeforløp i norske aviser og blader utover 1800-tallet. Et artig eksempel finner vi i Ny Illustreret Tidende i 1876. Der presenteres scener fra Henrik Ibsens Peer Gynt over en dobbeltside.

"Peer Gynt"-oppslaget fra Ny Illustreret Tidende i 1876. Det er ikke kjent hvem som har tegnet dette.

Henrik Ibsen selv var også en som kunne innby til karikaturer. I 1882 hadde Vikingen denne sekvensen på trykk, der vi ser Ibsen tukte både venstre- og høyresiden i norsk politikk.

En rekke politiske kommentarer kom som forløp i bilder i ulike blader, og flere tegnere var involvert i dette arbeidet. Blant dem var Olaf Krohn, som brukte signaturen Filou. For Vikingen tegnet han denne sekvensen der vi får se ulike reaksjoner på Hans Jægers roman "Fra Kristiania-Bohemen"

Kristian Krohg laget også bildesekvenser. Her ser vi et eksempel fra "Impressionisten" som viser Hans Jæger i luftegården til Kristiania distriktsfengsel.

Theodor Kittelsen hadde også flere arbeider på 1890-tallet som kan komme inn under definisjonen til Morten Harper. Hans adaptasjon av Wessels "Hundemordet" kvalifiserer nok først og fremst til å være en bildebok, men siden den ble laget i 1893 kan den også kalles en før-tegneserie.

Louis Moe flyttet etter hvert til Danmark og ble dansk statsborger. Like fullt hadde han også arbeider på trykk i Norge. I Lars Jakobsens bok "Eventyret om de danske tegneserier" blir Moe trukket frem som skaperen av den første tegneserien i Danmark. "Knud Vikings Englandsfærd" var tittelen på en helside av Louis Moe trykt i 1894.

Utdrag fra "Knud Vikings Englandsfærd" av Louis Moe. Sekvensen var opprinnelig på trykk i Grankogler.

Også Edvard Munch arbeidet med bilder i sekvens. Dette finner vi eksempler på i Den illustrerte dagboken fra 1889-1890. Steffen Kverneland velger å drøfte dette i en tegneserie.

Utdrag fra "Munch" av Steffen Kverneland (2013).

Samtidig må vi trekke frem en rekke bildebøker og lesebøker for barn. Mange av disse viser bildeforløp og sammenheng mellom tekster og tegninger. "Naturhistorie med 300 smukke Afbildninger. En Gave for lærelystne Børn" av Peter Christen Asbjørnsen ble utgitt i 1842. I følge Sonja Hagemanns bok "De tegnet for barna" fra 1986, er illustrasjonene utført av "Lith. Anst. v. C. Schack i Stuttgart".

"De fire Aarstider, Kapridninger og Tyrefegtning" (utdrag fra "Naturhistorie med 300 smukke Afbildninger. En Gave for lærelystne Børn")

 Et senere eksempel er "Markedsscæner i broget Rad. En Billedbog for Børn med Text. Efter det Tydske". Boken ble utgitt av Chr. Fr. Nissen i Bergen i 1846. Illustrasjonene er laget av den tyske litografen A. Giere, som en periode bodde i Bergen og arbeidet for Georg Prahl.

"Perspectivkassen" fra boken "Markedsscæner i broget Rad. En Billedbog for Børn med Text. Efter det Tydske".

 

 Andre eksempler på barnebøker med før-tegneserier er «Norsk Billedbog for Børn» fra 1890 og Nordahl Rolfsens «Billedbog : Barnevers med billeder» fra 1894. Disse inneholder illustrerte rim, regler og sanger, og mange av de sammensatte tekstene har lay-out som kan minne om moderne tegneserier. En rekke dyktige kunstnere var involvert i arbeidet med slike bøker.

"Den mislykkede Agetur" er så langt den eneste bevarte tegneserien av Mally Lammers (født Sars). Harald Vibe presenterte den i bladet Urd i 1948. Vibe skrev da at Lammers hadde laget flere tegneserier, men de var ikke blitt trykt.

 

Ulike arbeider av selvbiografisk art finner vi også når vi graver i arkivene. Den britiske bankmannen Edward Backhouse besøkte vestkysten av Norge med lystyachten Nereid i 1869. Han førte dagbok, og i dagboken laget han små tegninger og akvareller. Arbeidet skal først og fremst defineres som en før-tegneserie, men det er interessant å vite at det finnes en reiseskildring med tegninger i sekvens fra Norge fra 1860-tallet. Noen år senere laget Mally Sars tegneserien "Den mislykkede Agetur" om en tur på kjelke hun tok med søsteren Eva og vennen Amund Helland i Landmandsbakken i Oslo. Tegneserien havnet i eie hos familien Ferdinand Ludvig Vibe og Johanna Elisabeth Vibe. Familien Sars omgikk en rekke av de viktige kulturelle og politiske menneskene i Kristiania på slutten av 1800-tallet. Mally, som var døpt Marie Christine, giftet seg med sangeren Thorvald Lammers. Søsteren Eva giftet seg med Fridtjof Nansen. Zoologen og presten Michael Sars var deres far, mens moren Maren Sars var søster av dikteren Johan Sebastian Welhaven. Brødrene Ernst og Ossian Sars var begge vitenskapsmenn.