torsdag 14. februar 2019

Oversettelser og omtegninger

I Norge er den niende kunstart i sin spede barndom rundt 1900. Sammensatte tekster med tegneserietrekk har vært på trykk siden i hvert fall 1840-tallet, og landet har en tradisjon med vittighetsmagasiner. Norske tegnere som Theodor Kittelsen, Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix kan trekkes spesielt frem, siden de på dette tidspunktet hadde hatt tegneserier på trykk i utlandet. Men hva finnes av tegneserier på denne tiden her til lands? Først og fremst snakker vi om bildebøker med tegneserietrekk, illustrasjoner i aviser og blader med tegninger i sekvens og enkelte presentasjoner av utenlandske tegneserier i norsk språkdrakt. Viktigst her er nok «Tillæg til Allers Familie-Journal» fra 1904 til 1914. Dette var et bilag til ukebladet «Allers» som kom annenhver uke med tegneserien «Onkel tegner og forteller». Her ble det i starten trykt tegneserier fra Frankrike. Også «Illustreret Familieblad» kunne by på tegneserier i form av bilaget «Brogede Blade» fra 1909. I tillegg må «Norsk Familie-Journal» nevnes, siden bladet trykte tyske tegneserier fast på siste side. (Jfr. Hellesund 2015:59-60 og Schlytter 1984:45)

Et typisk trekk for den tidlige publiseringen av tegneserier i Norge er sammenhengen med danske utgivelser. Mange aviser, blader og bøker utgitt i Norge på denne tiden var i dansk språkdrakt. I tillegg var flere av utgivelsene redigert fra Danmark med redaksjonelt innhold ment for både norske og danske lesere. Eksempler på dette er tidlige utgaver av både «Allers» og «Hjemmet». I tillegg snakker vi om en publisering tett opptil det som var vanlig i bildebøker. Den klassiske måten å presentere tegneserier på i Norge og Danmark på begynnelsen av 1900-tallet var som bildefortellinger, der tegningene hadde tekst under rutene.

Men når kom «Katzenjammer Kids» til Norge? Etter alt å dømme er den eldste publiseringen i bladet «Vor Tid» i 1909. Der har tegneserien fått navnet «Knold og Tots skøierstreger», og kapteinen har fått navnet Vom. Året etter finner vi igjen tegneserien i ukebladet «Allers». Her heter tegneserien «Hans og Peter». Interessant nok er kapteinen nå blitt guttenes far, mens fru Katzenjammer omtales som husholdersken fru Brun. Fra 1910 finner vi tegneseriene om Katzenjammer-familien i ukebladet «Hjemmet». Som i «Vor Tid» heter hovedpersonene Knold og Tot, og kapteinen heter Vom. Etter hvert er det bare «Hjemmet» som publiserer «Knold og Tot», og tegneserien går fast der uke etter uke. Populariteten til «Knold og Tot» må ha vært stor, for senhøstes 1911 kommer det to ulike utgivelser med tegneserien her i Norge. Fra Gyldendal kommer «Knold og Tot til Lands og til Vands», mens Hjemmets forlag gir ut «Knold og Tot i Skole». Det er så langt uvisst hvilken av disse utgivelsene som kom ut først, men begge er dokumentert i annonser og avisomtaler fra samme år.

«Knold og Tot i Skole» er utgitt i samme stil som «Knoll og Tott»-tegneseriene i «Hjemmet» i 1911. Disse skiller seg på flere punkter fra Rudolph Dirks’ originale tegneserier. For det første er det laget nye tegninger. Dernest er snakkeboblene til Dirks tatt bort, og i stedet finner vi forklarende tekster. Haakon W. Isachsen har tanker om hvorfor dette ble gjort: “Man kunne anta at det var fordi utgiveren Hjemmet ikke hadde materialet tilgjengelig i reproduserbar form”, er en av hans hypoteser. (Isachsen 2011:196) En annen mulighet er at Hjemmets forlag valgte omtegninger av økonomiske årsaker. Kanskje det var billigere å få laget nye tegninger enn å få brukket om originaltegningene til Rudolph Dirks til trykking i Hjemmet?

Fra 1914 kom det årlige julehefter med Knoll og Tott fra Hjemmets forlag. Disse var i samtrykk med det danske søsterforlaget. De to første juleheftene har flere historier med muldyret Mester Graa, som er identisk med Frederick B. Oppers sparkende Maud fra tegneserien «And Her Name Was Maud». «Norsk Tegneserie Index» oppgir i en tidlig utgave at disse juleheftene er tegnet av Opper. De neste to juleheftene er derimot nevnt med ukjent opphavsperson, men det opplyses at denne “kan være dansk”. (Eide og Kjelling 1991:124).

Vet vi noe mer i dag om hvem som tegnet disse omtegnede Knoll og Tott-tegneseriene? Siden «Hjemmet» ble redigert fra København i 1911, er det grunn til å tro at «Norsk Tegneserie Index» hadde rett i at det var danske tegnere som hadde oppdraget både i ukebladet og i de første juleheftene. Men det kan også ha vært involvert norske eller svenske tegnere. Da Ragnvald Blix flyttet magasinet «Exlex» til Danmark i 1920, var en av fordelene at man lettere fikk bidrag fra tegnere fra ulike skandinaviske land.

En av dem var den danske tegneren Robert Storm Petersen. Han var mannen bak tidlige danske tegneserier som «De tre smaa Mænd» og «Peter og Ping». Han er best kjent som Storm P, og flere av bøkene hans med tegninger og vitsetegninger er utgitt også her i Norge. Storm P var tilknyttet Hjemmets forlag da han laget en reklamefilm for ukebladet rundt 1920. Denne hadde Knoll og Tott som hovedfigurer. (Jfr. Jakobsen 2001:26) Kanskje hadde Storm P også hatt en finger med i spillet i Hjemmets egenproduksjon av «Knoll og Tott»-tegneserier noen år tidligere? Er det for eksempel Storm P som har gjort en tegnejobb med «Knoll og Tott»-juleheftet fra 1916?

onsdag 13. februar 2019

Før tegneseriene

"Norges eldste tegneserie er i ferd med å bli verdensarv", slo Klassekampen fast i oktober 2010. Avisen viste da til Nedstrynantemensalet fra cirka 1310, som i dag befinner seg i Bergens museum. Alterfrontalet fra Nedstryn kirke består av fire medaljonger, som til sammen viser historien om kong Heraklios gjennom åtte bilder.

Frontale fra Nedstryn kirke i Nordfjord. (Foto: Frode Inge Helland)
Kampen om å være "Norges eldste tegneserie" er i denne boken avlyst. Ved å bruke en definisjon der man skiller mellom moderne tegneserier og før-tegneserier, blir Nedstrynantemensalet en av flere før-tegneserier i Norge. Andre eksempler er alterfrontalet i Tingelstad gamle kirke fra 1275, Baldisholteppet fra cirka 1150 og en rekke helleristninger av enda eldre dato. På en måte blir Nedstrynatemensalet dermed ikke unik i norsk tegneseriehistorie. Det inngår sammen med annen kirkekunst fra middelalderen som gode eksempler på før-tegneserier i Norge. Vi finner også en rekke tresnitt og kobberstikk der tekst og bilde sammen skaper helheter.

Innføringen av trykkekunsten ga muligheter til å masseproduserer bøker, plakater og pamfletter. I Europa ser vi at det er gjennom bøker, aviser og enkelttrykk man viderefører og får spredd ulike sammensatte tekster. Et godt eksempel er de såkalte kistebrevene, som gjerne viser et bilde og en kort tekst i samband. Disse ble gjerne klistret opp på innsiden av et kistelokk eller hengt opp på vegger. Andre trykk ble også brukt til dette formålet.

På 1800-tallet ser vi en rekke forskjellige sammensatte tekster på trykk i Norge. Mange ble trykt i blader som Vikingen og Korsaren, og flere var laget som vitsetegninger eller forløp med tekst og tegninger. En av dem som var involvert i slikt arbeid, var Henrik Ibsen. I 1850-årene laget Ibsen illustrasjoner og vitsetegninger for flere oppdragsgivere. I stor grad snakker vi om karikaturtegninger med samfunnskritikk. I eksemplene som finnes av Henrik Ibsen er det ikke bilder i sekvens.

Tegning av Henrik Ibsen fra Manden, 1851.
 En annen samfunnskritiker i tekst og tegning, var Henrik Wergeland. Allerede i 1829 laget Wergeland et diktverk som fikk tittelen "Phantasmer, efter Ravnekrog-Poetens Manuscript". Dette var en farse som også hadde tilhørende illustrasjoner. Disse illustrasjonene viser at Henrik Wergeland var tidlig ute med å bruke noen av tegneseriens virkemidler. Samtidig er dette skildring av samtiden, siden Wergeland brukte muligheten til å skildre Torgslaget i "Phantasmer".

Henrik Wergeland bruker banderoler i "Torvslaget" fra "Phantasmer".
Dette er ikke det første eksemplet på Wergelands arbeid med karikaturer. Allerede som sekstenåring i 1824, året før han begynte på universitetet i Oslo, laget han en samling karikaturer med tekst. Akkurat som i Phantasmer finner vi bilder med banderoler, en forløper for tegneseriens snakkebobler.

Henrik Wergeland har tekst og bilde i samspill i "Gjestebudet paa Frogner" fra "Vademecum".
En tydelig bruk av bilder og tekst i rekkefølge, finner vi i "Studenternes Krigsøvelser" fra 1864. Denne sekvensen er ikke kreditert, og den var opprinnelig på trykk i bladet Vikingen. Det er grunn til å tro at det var en nordmann som laget denne siden, men vi vet ikke sikkert.


Carl Fredrik Diriks var uten tvil norsk. Diriks var fyrdirektør i årene 1855-1881, og det førte ham på reiser langs hele kysten. Fyr-Diriks, som han ofte ble kalt, var også en habil tegner, og han valgte å skildre opplevelser og skildringer. Disse kunne være både humoristiske og anekdotiske, og de ble samlet i ulike bøker. I tillegg laget Diriks i 1868 bildeboken "Lille Anna".

Utdrag fra "Lille Anna" av Carl Fredrik Diriks.
Når vi ser nærmere på tegningene til Carl Fredrik Diriks, er det som regel tekstene som skaper en opplevelse av forløp. Vi kommer som regel ut for små underfundigheter - ofte i form av dialoger. Diriks har flere måter å vise samtalene på. Noen ganger blir det som en replikkutveksling slik vi kjenner den fra skuespill, mens andre ganger velger han å bruke en slags forløper til snakkeboblen.

Et eksempel fra Diriks "Skisser af Reiselivet II" fra 1866. Legg merke til forløperen til snakkeboblen og bruk av dialekt.
Det er en rekke eksempler på bruk av bildeforløp i norske aviser og blader utover 1800-tallet. Et artig eksempel finner vi i Ny Illustreret Tidende i 1876. Der presenteres scener fra Henrik Ibsens Peer Gynt over en dobbeltside.

"Peer Gynt"-oppslaget fra Ny Illustreret Tidende i 1876. Det er ikke kjent hvem som har tegnet dette.
Henrik Ibsen selv var også en som kunne innby til karikaturer. I 1882 hadde Vikingen denne sekvensen på trykk, der vi ser Ibsen tukte både venstre- og høyresiden i norsk politikk.


En rekke politiske kommentarer kom som forløp i bilder i ulike blader, og flere tegnere var involvert i dette arbeidet. Blant dem var Olaf Krohn, som brukte signaturen Filou. For Vikingen tegnet han denne sekvensen der vi får se ulike reaksjoner på Hans Jægers roman "Fra Kristiania-Bohemen"


Kristian Krohg laget også bildesekvenser. Her ser vi et eksempel fra "Impressionisten" som viser Hans Jæger i luftegården til Kristiania distriktsfengsel.



Theodor Kittelsen hadde også flere arbeider på 1890-tallet som kan komme inn under definisjonen til Morten Harper. Hans adaptasjon av Wessels "Hundemordet" kvalifiserer nok først og fremst til å være en bildebok, men siden den ble laget i 1893 kan den også kalles en før-tegneserie.


Louis Moe flyttet etter hvert til Danmark og ble dansk statsborger. Like fullt hadde han også arbeider på trykk i Norge. I Lars Jakobsens bok "Eventyret om de danske tegneserier" blir Moe trukket frem som skaperen av den første tegneserien i Danmark. "Knud Vikings Englandsfærd" var tittelen på en helside av Louis Moe trykt i 1894.

Utdrag fra "Knud Vikings Englandsfærd" av Louis Moe. Sekvensen var opprinnelig på trykk i Grankogler.
Også Edvard Munch arbeidet med bilder i sekvens. Dette finner vi eksempler på i Den illustrerte dagboken fra 1889-1890. Steffen Kverneland velger å drøfte dette i en tegneserie.
Utdrag fra "Munch" av Steffen Kverneland (2013).
Samtidig må vi trekke frem en rekke bildebøker og lesebøker for barn. Mange av disse viser bildeforløp og sammenheng mellom tekster og tegninger. "Naturhistorie med 300 smukke Afbildninger. En Gave for lærelystne Børn" av Peter Christen Asbjørnsen ble utgitt i 1842. I følge Sonja Hagemanns bok "De tegnet for barna" fra 1986, er illustrasjonene utført av "Lith. Anst. v. C. Schack i Stuttgart".

"De fire Aarstider, Kapridninger og Tyrefegtning" (utdrag fra "Naturhistorie med 300 smukke Afbildninger. En Gave for lærelystne Børn")
Et senere eksempel er "Markedsscæner i broget Rad. En Billedbog for Børn med Text. Efter det Tydske". Boken ble utgitt av Chr. Fr. Nissen i Bergen i 1846. Illustrasjonene er laget av den tyske litografen A. Giere, som en periode bodde i Bergen og arbeidet for Georg Prahl.

"Perspectivkassen" fra boken "Markedsscæner i broget Rad. En Billedbog for Børn med Text. Efter det Tydske".
Andre eksempler på barnebøker med før-tegneserier er «Norsk Billedbog for Børn» fra 1890 og Nordahl Rolfsens «Billedbog : Barnevers med billeder» fra 1894. Disse inneholder illustrerte rim, regler og sanger, og mange av de sammensatte tekstene har lay-out som kan minne om moderne tegneserier. En rekke dyktige kunstnere var involvert i arbeidet med slike bøker.

tirsdag 12. februar 2019

Hva er en tegneserie?

Hva er en tegneserie, og når ble den første tegneserien skapt? Det er delte meninger om dette blant de lærde, og det finnes flere definisjoner blant ekspertene. Her til lands var det Tor Edvin Dahl som skrev den første fagboken om tegneserier, og i «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff» definerte han tegneserier som ”en historie fortalt i en fortløpende rekke tegnede bilder, med eller uten tekst”. (Dahl 1977:8) Denne definisjonen står delvis i motsetning til den omtrent samtidige definisjonen i den danske boken «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». Der definerer Anders Hjorth Jørgensen, Inge Just og Karstein Just tegneserier som ”et tegnet billede med eller uden ramme, som består af mindst to billeder, der indbyrdes hænger sammen og er afhængige af hinanden, og som fortæller en fremadskridende handling”. (Jørgensen m.fl. 1976:8)

Tegneserieviteren og serieskaperen Scott McClouds definisjon av tegneserier stammer fra boken «Understanding Comics: The Invisible Art». Her forteller han at tegneserier er ”juxtaposed pictorial and other images in deliberate sequence, intended to convey information and/or to produce an aestetic response in the viewer”. (McCloud 1993:9) I norsk oversettelse er dette blitt til at tegneserier er ”tegnede og andre bilder plassert side om side i bevisst rekkefølge, med den hensikt å formidle informasjon og/eller fremkalle en estetisk reaksjon hos leseren”. (McCloud 2016:17)

Morten Harper baserer sin trilogi om tegneserier, «Tegneserien i og utenfor rutene», på denne definisjonen av begrepet: ”Tegneserier er bilder i sekvens – med eller uten tekst”. (Harper 1996:26) Fredrik Strömberg har flere definisjoner i sin bok «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Etter å ha lagt fokus på en opplevelse av tidsforløp ender han på denne beskrivelsen av tegneserier: ”Ett orörligt bildemedium som skall upplevas kronologiskt och/eller temporalt”. (Strömberg 2003:133)

Med slike forskjellige definisjoner er det heller ikke rart at det finnes forskjellige meninger om hva som var den første tegneserien. Det vanligste er å peke på «The Yellow Kid» av Richard F. Outcault, slik Morten Harper slo fast i en artikkel i TEGN nr. 39/40. Begrunnelsen var at den gule gutten ”utviklet seg fra vitsetegning til tegneserie med flere ruter i oktober 1896”. (Harper 1997:11) Paul Gravett strekker tegneserienes historie enda lengre tilbake, og har den sveitsiske boken «Les Amours de Mr. Vieux Bois» av Rodolphe Töpffer som den eldste anbefalte tegneserien i boken «1001 Comics You Must Read Before You Die». Den sveitsiske utgivelsen fra 1837 mener Gravett også er den eldste tegneserieutgivelsen i USA, der den ble gitt ut i 1842 som «Brother Jonathan Extra». Boken ble utgitt i Storbritannia under tittelen «The Adventures of Mr. Obadiah Oldbuck» i 1841. (Gravett 2011:24)

Morten Harper viser også til den amerikanske kunstprofessoren David Kunzle og strekker rammen for de eldste tegneseriene enda lengre tilbake. Kunzle har gransket såkalte ”forhistoriske tegneserier”, og han slår fast at tegneserienes forhistorie går tilbake til 1400-tallet. Kunzle mener at ”Tyskland, Italia, Frankrike, Nederland, England og også Russland har alle gitt viktige bidrag til denne tradisjonen”. (Harper 1997:11) Og skal vi da enda lengre tilbake? I følge enkelte tegneserieeksperter er svaret ja, og blant annet blir hieroglyfer og Bayeux-teppet nevnt av Scott McCloud. (McCloud 2016:20-23). Strengt tatt kan man da ende rimelig langt tilbake i fortiden. Anders Hjorth Jørgensen slår for eksempel fast i sin «Tegneseriernes historie» at skal man tro en del tegneseriehistoriske verker kan den niende kunstart føres tilbake til hulemaleriene som ble laget i dagens Frankrike under istiden 12.000 f. Kr. Derfor slår han fast at ”enhver form for billedmedium kan føres tilbage til de franske huler. Tegneserierne er ikke noget specielt i den sammenhæng”. (Jørgensen 1983:9)

Dermed må vi ha et historisk skille. For å finne dette skillet, kan vi ta utgangspunkt i tankene om paradigmer og overføre dem fra vitenskapsteori til tegneserier. Begrepet paradigme er knyttet opp til vitenskapsfilosofen Thomas S. Kuhn. Kuhn beskriver at normalvitenskap foregår innen bestemte rammer som alle forskerne er enige i; et paradigme. På et gitt tidspunkt dukker det opp et grunnleggende problem som ikke kan løses innen de vitenskaplige rammene som finnes i paradigmet. Ny viten gjør at grunnlaget for det gamle paradigmet forsvinner, og det er gjennomført en vitenskapelig revolusjon. Ut fra denne kunnskapen dannes et nytt paradigme der forskningsgrunnlaget er ulikt det gamle paradigmet. For eksempel nevner Kuhn oppdagelser gjort av vitenskapsmenn som Nicolaus Copernicus, Isaac Newton, Antoine Lavoisier og Albert Einstein som grunnlaget for nye vitenskapelige paradigmer. (Kuhn 1996:6)

Et slikt paradigmeskifte kan bety en voldsom omveltning i forskningsmetoder og kunnskapssyn. Det samme gjelder hvilke arbeidsmetoder og forventninger man har. På mange måter kan man sitte i nåtiden og se tilbake på historien og gjenkjenne ulike artefakter som tegneserier eller inneha tegneserieelementer. Men er alt dette tegneserier? Karakteren Spørsmålet i «Tegneserienes historie» ser verden fra dagens ståsted når han gjør det klart og tydelig at "alle skjønner vel hva en tegneserie er". (Holen & Olsen 2015:7)

Spørsmålet og Utropet diskuterer tegneseriedefinisjoner. (Tegning: Tore Strand Olsen)


Svaret handler om at vi i dag har en taus kunnskap om hva en tegneserie er og kan være. Selv har jeg valgt å bruke definisjonen til Morten Harper i denne boken. Dermed er tegneserier bilder i sekvens - med eller uten tekst. Samtidig trenger vi å knytte en demarkasjonslinje opp mot denne definisjonen for å slå fast når den første moderne tegneserien ble laget. Det er naturlig å knytte dette opp til amerikanske aviser og den spesielle bruken av sammensatte tekster der på 1890-tallet. Vi sitter da med et slags startpunkt for den moderne tegneserien, men kanskje det kan være naturlig å spesifisere den enda mer? Det er gode argumenter for å trekke frem Richard F. Outcault, men kanskje vi i stedet bør lande på Rudolph Dirks? Der Outcault arbeidet med både tablåer, sammensatte tekster og noen bilder i sekvens, var Dirks i gang med både bilder i sekvens og faste karakterer fra første stund med Katzenjammer Kids (Knoll og Tott) i 1897.

For enkelthetens skyld velger jeg derfor å sette 1897 som starten på den moderne tegneserier. Da trenger vi ikke avskrive verken Outcault, Töpffer, antikkens egyptere eller andre. De laget før-tegneserier. Før-tegneserier blir dermed alle artefakter laget før 1897 med tegneserietrekk. Det kan være bilder i sekvens, enkelttegninger med tekst som uttrykker tidsforløp eller rett og slett bruk av enkelte av tegneseriens særtrekk.


Kilder:

Dahl, Tor Edvin: «Tegneseriene – verdens mest populære lesestoff». Oslo: Tiden Norsk Forlag, 1977.
Gravett, Paul: «1001 Comics You Must Read Before You Die». London: Cassell Illustrated, 2011.
Harper, Morten: «Kapteinens skrekk» (Bind 1 av «Tegneserien i og utenfor rutene»). Bø i Telemark: Telemark Tegneserieverksted, 1996.
Harper, Morten: ”De forhistoriske tegneseriene”. I TEGN nr. 39/40. Oslo: TEGN A/L, 1997.
Holen, Øyvind & Olsen, Tore Strand: «Tegneserienes historie». Oslo: Cappelen Damm, 2015.
Jørgensen, Anders Hjorth: «Tegneseriernes historie». Odense: Forlaget Stavnsager, 1983.
Jørgensen, Anders Hjorth, Just, Inge og Just, Karstein: «Tegneseriernes hvem-hvad-hvor». København: Politiken, 1976.
Kuhn, Thomas S.: «The Structure of Scientific Revolutions» (3. utgave). Chicago: The University of Chicago Press, 1996.
McCloud, Scott: «Understanding Comics: The Invisible Art». New York: Kitchen Sink Press, 1993.
McCloud, Scott: «Hva er tegneserier». Oslo: Minuskel, 2016.
Strömberg, Fredrik: «Vad är tecknade serier? – En begreppsanalys». Malmö, Seriefrämjandet, 2003.

mandag 11. februar 2019

Introduksjon

Hva vet vi egentlig om norske tegneserier? Strengt tatt er det mye vi vet om enkeltutgivelser og noen serieskapere, og det er gjort et godt dokumentasjonsarbeid rundt tegneserier i Norge. Like fullt er det mangler i den kunnskapen vi har. Det drives og er drevet lite forskning på tegneserier i Norge, og den niende kunstart har dessverre liten plass på norske universiteter og høyskoler.

Det viktigste arbeidet for å dokumentere tegneserier her til lands er gjort av privatpersoner. Ildsjeler har brukt av tiden sin til å registrere ulike tegneserieutgivelser. Først og fremst må Knut Eide og Stig Kjelling trekkes frem med arbeidet de har gjort med "Norsk Tegneserie Index". Boken er kommet i flere utgaver og tar for seg både tegneserier og utgivelser om tegneserier. Senere har andre publikasjoner kommet på banen, og det finnes en rekke ulike indekser. I tillegg må "Norsk Tegneseriekatalog" nevnessammen med nettsiden minetegneserier.no

Noe fagbøker har vi også på norsk. "Donaldismen" av Jon Gisle var unik da første utgave kom i 1973, og Tor Edvin Dahls arbeid med ulike tegneserierelaterte bøker på slutten av syttitallet kan ikke undervurderes. Steinar Arneson ga ut "En verden av tegneserier" i to bind på åttitallet, men hovedverket om tegneserier på norsk er Morten Harpers trilogi "Tegneserien i og utenfor rutene" fra slutten av nittitallet. Det er etter hvert mer enn tyve år siden siste bind av bokserien kom ut, og det er for lengst på tide med et nytt verk som i dybden rundt den niende kunstart i Norge.

Denne boken er ikke en videreføring av Morten Harpers bok. I stedet er det en gjennomgang av norsk tegneseriehistorie. Den viktigste forskjellen fra tidligere bøker, er at her blir også tegneserier trykt i aviser, ukeblader og tidsskrifter trukket mer frem. Det er gjort et nytt kildearbeid for å skaffe til veie mer informasjon om slike tegneserier. Vi snakker om tegneserier som hadde en stor utbredelse, og i mange tilfeller dreier det seg om tegneserier som er mer lest enn de som har vært på trykk i vanlige tegneseriehefter.

I en slik sammenheng kommer man ikke utenom Jo Lie. Lie drev et viktig arbeid med å dokumentere tegneserier utgitt i Norge, og han brukte mye tid på Universitetsbiblioteket for å bla gjennom aviser og tidsskrifter for å skaffe til veie slik dokumentasjon. I disse dager er arbeidet lettere, siden en rekke utgivelser er digitalisert i regi av ulike utgivere og Nasjonalbiblioteket. Det betyr at man kan gjøre mye av det samme arbeidet ved datasøk fra egen datamaskin. Denne boken ville ikke vært den samme uten at et slikt digitaliseringsarbeid var utført.

Funn fra arbeidet har vært delt underveis. Noe er publisert i artikler i ulike aviser, blader og tegneserietidsskrifter. Annet er delt med medlemmene av Serienetts Facebook-gruppe, og eksempler er også vist frem i forbindelse med foredrag i inn- og utland.

Foreløpig er dette et nettbasert verk. Tanken er at det etter hvert også skal bli tilgjengelig i en eller annen form i trykt format - både på norsk og i en engelskspråklig utgave.

Takk til alle som har bidratt til denne boken! En spesiell takk til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som har støttet prosjektet.

Bergen, februar 2019

Kristian Hellesund

søndag 10. februar 2019

Norsk tegneseriehistorie

Kristian Hellesund: Norsk tegneseriehistorie

seriefokus.no er nettsiden til en nettbasert bok om norsk tegneseriehistorie. Tanken er at boken skal være et dynamisk verk. Dette førsteutkastet tar utgangspunkt i dokumentasjonsarbeidet Kristian Hellesund har gjennomført de siste årene.

Under er en innholdsfortegnelse over boken. Bruk denne siden til å manøvrere fra kapittel til kapittel. Hvert kapittel har også pekere videre til neste kapittel eller denne oppstartsiden.

Introduksjon
Om boken
Hva er en tegneserie?
Før tegneseriene
De første forsøkene
Oversettelser og omtegninger
Rakkerunger og andre barn
Den første gullalderen
Krig og eksperimenter
Hefteflom og stagnasjon
Fanmiljø og akademisering
Opp fra undergrunnen
En ny tegneserievår
Norsk MAD- og Pyton-generasjonen
Striper og kunst
Den andre gullalderen
Organisasjonsliv og festivaler
I vesterled og østerled
Quo vadis, norske tegneserier?
En tidslinje

De neste ukene kommer kapittel etter kapittel til å bli gjort tilgjengelig. Innimellom kan kapitler bli tatt ned i forbindelse med redigeringer og oppdateringer.

DRIFTSMELDING 2. JULI 2019: Versjonen av boken som er tilgjengelig akkurat nå, må delvis sees på som en arbeidsutgave. Kan du klikke videre til et kapittel fra denne siden, så kommer du til en ferdig tekst. Det kan her og der være mulig å klikke videre fra enkeltsider til ulike tekstmaler og foreløpige tekster. Vennligst ikke sitér fra slike tekster slik de fremstår akkurat nå.

Har du kommentarer eller spørsmål til innholdet? Ta kontakt med Kristian Hellesund på e-postadressen kristian.hellesund@online.no