torsdag 14. februar 2019

Oversettelser og omtegninger

Den amerikanske avisbransjen hadde gode tider rundt 1900. Det var vekst innen både salgstall og lesertall, og de trykktekniske mulighetene ble stadig forbedret slik at man også kunne tilby et produkt av stadig høyere standard.

Fra Rudolph Dirks skapte Katzenjammer Kids i 1897 til New York Journal innførte en daglig tegneserieside 31, januar 1912, hadde det foregått en rivende utvikling innen avistegneseriene. En rekke tegneserieskapere hadde eksperimentert med både form, formspråk, fortellerteknikk og uttrykk. En rekke standarder for fortellerteknikk var kommet på plass, og både ruter, snakkebobler, grafiske uttrykk for bevegelse, smerte og ulike onomatopoetikon var kommet på plass. Hovedformatene i USA var søndagssiden, der en tegneserieskaper fikk en hel eller halv fullformats avisside til rådighet, eller dagsstripen med tre til fem ruter.

Det ble også utgitt samlinger med ulike avistegneserier på et tidlig tidspunkt i USA. Katzenjammer Kids fikk tre bøker i 1902 og 1903 i regi av avisen New York American and Journal. I tillegg kom avisen med bøker der Happy Hooligan av Frederick Burr Opper og Jimmy stod i sentrum. Forlaget Frederick A. Stokes kunne by på tre samlinger med Buster Brown av Richard Outcault i perioden 1903-1905, fire samlinger med Foxy Grandpa de samme årene samt en bok hver med Little Sammy Sneeze og Dreams of the Rarebit Fiend i 1905. Senere kom forlaget Cupples & Leon på banen og ga ut en rekke bøker med viktige, tidlige amerikanske avistegneserier. Noen av disse Buster Brown-bøkene ble utgitt i Skandinavia, og det er ikke usannsynlig at boken «Buster Brown og hans Gavtyvestreger» fra 1908 er den første moderne tegneserieutgivelsen i Norge. (se Hellesund 2022).

"Buster Brown faar seg en veninde" fra 1909 var også i salg i Norge, og utgivelsen er også omtalt i samtidige aviser. Det kan godt være at dette er den andre, moderne tegneserieutgivelsen i Norge.
 

Mye tyder på at Aftenposten var den første avisen som hadde amerikanske avistegneserier på trykk i Norge. Som en del av barnespalten “For de smaa” i 1913, kunne man lese tegneserien “Major Stuff” av Gene Carr i norsk oversettelse. Tegneserien fremstod temmelig lik slik den ble publisert i USA - her var til og med snakkeboblene beholdt. Hvis man studerte tegningene nærmere, kunne man se at dette ikke var Gene Carrs opprinnelige arbeid. Det samme gjaldt en tegneserie av George McManus som ble tatt inn i avisen senere samme år. Etter alt å dømme er dette “The Newlyweds and their Baby”, men det kan også ha vært oppfølgeren “Their Only Child”, som McManus laget senere for en annen avis. Uansett ser vi at også denne tegneserien er omtegnet, men i likhet med “Major Stuff” er formspråket med snakkebobler beholdt.

I 1909 hadde bladet Vor Tid flere amerikanske tegneserier på trykk. Hver uke kunne man der lese Katzenjammer Kids eller And Her Name Was Maud. Her var også tegneseriene omtegnet til bruk i bladet, men i tillegg var snakkeboblene fjernet. I stedet finner man teksten under rutene - akkurat som i tyske bilderbogen fra 1800-tallet. Det er ikke kjent hvem som stod for omtegningen av Katzenjammer Kids, men i følge Jan Olaf Hagen er det Othar Holmboe som har tegnet om And Her Name Was Maud. Som en kuriositet kan det nevnes at karakteren skiftet kjønn samtidig. I Vor Tid fikk eselet navnet As eller Peter As. I senere Knoll og Tott-julehefter i Norge kalles eselet Mester Graa.

And Her Name Was Maud i bladet Vor Tid i 1909. Omtegningen er kanskje utført av Othar Holmboe.


Også ukebladene Allers og Hjemmet hadde publisert tegneserier uten snakkebobler. Både franske bildefortellinger trykt i bilaget “Tillæg til Allers Familie Journal” under overskriften “Onkel tegner og forteller” var slik, og det samme ser vi ved publisering av amerikanske tegneserier som Buster Brown, Little Nemo in Slumberland og Katzenjammer Kids i selve Allers. Det hele gjentar seg i Hjemmet, der man blant annet kunne lese Katzenjammer Kids, Buster Brown (som Lille Svend) og Happy Hooligan (Nokke).

Maud (med det norske navnet Mester Graa) gjester Happy Hooligan i Hjemmet nr. 1/1911. Begge karakterene var skapt av Frederick B. Opper, men i Hjemmet var det omtegnede tegneserier som kom på trykk. Happy Hooligan gikk under navnet Nokke i ukebladet.



Det finnes en rekke hypoteser på hvorfor utgiverne valgte å publisere tegneseriene på denne måten, og mange legger vekt på at tegneseriene ble mye mer litterære ved å ha tekst under rutene. I tillegg var det lettere å sette teksten når tegneseriene ble utgitt slik. Et annet moment kan ha med økonomi å gjøre. Både Allers og Hjemmet var opprinnelig danske ukeblader distribuert i Norge. Det var først i 1911 at Hjemmet fikk en egen, norsk utgave. Tegneseriene var i stor grad de samme, og de var plukket ut av redaksjonen i København. Lenge var ikke Danmark en del av Bern-konvensjonen. Det betydde at man i Danmark kunne utgi utenlandske åndsverk uten å betale for rettighetene. Kan det være at utgiverne valgte å bruke de opprinnelige tegneseriene på denne måten for å holde kostnadene nede? Etter hvert som man måtte betale lisensavgifter, så var teknikken såpass innarbeidet at man fortsatte med både omtegninger og tekst under rutene.

Uansett er det slik de amerikanske tegneseriene ser ut i ulike utgivelser utover 1910-tallet. Med få unntak presenteres tegneseriene som bildefortellinger. Det er ikke usannsynlig at det da ble en fellesnorsk oppfatning at det var slik tegneserier egentlig skulle se ut. Vi ser at det meste av nye, norske tegneserier i 1920- og 1930-årene følger denne formen. Dermed blir det malen til Allers og Hjemmet for amerikanske avistegneserier som blir utgangspunktet for en rekke klassiske, norske tegneserier.


Ellers er det verdt å merke seg at manga ikke bare er et moderne fenomen i Norge. Allerede i 1916 hadde Allers "Abuhachi og Toraji's eventyr" på trykk i årets første ukeblad. Tegneserien stammer opprinnelig fra det japanske bladet Tokyo Puck, der den var på trykk året før. En liten detalj er at tegneserien er trykt med leseretning fra høyre mot venstre, slik det er vanlig for manga. Publiseringen var et engangsfenomen.


Kilder:

Hellesund, Kristian: "Amerikanske avistegneserier i Norge - En oversikt før 1940-tallet". I: Masdalen, Jo Håvard (red): "Billy kronologisk: Grei skuring (1982)". Oslo: Egmont, 2022