Rakkerunger og andre barn

Når vi ser hvor populære amerikanske tegneserier med barn var i Norge, er det ikke rart at veldig mange av de første norske tegneseriene med faste karakterer var tegneserier med barn i hovedrollen. Knoll og Tott var på plass i den norske utgaven av Hjemmet i 1911 etter at tegneserien tidligere hadde vært innom både Vor Tid og Allers. I både Hjemmet og Allers kunne man lese om Buster Brown, og Nokke hadde til stadighet med seg nevøene sine i den norske utgaven av Happy Hooligan i Hjemmet.

Fra "Kari, Per og Søren". Dette utdraget var på trykk i Utstillingsavisen 12. september 1914.

Vi regner “Kari, Per og Søren” som den første, norske lengre tegneserien. Den ble tegnet av Gunnar Tandberg og startet opp i bladet “For Hus og Hjem” i 1912. Senere gikk tegneserien i magasinet “Hver 8. dag” og i dagsavisen Utstillingsavisen i 1914. Begge ble redigert av Hanna With, og det er mest sannsynlig hun som stod for manus. “Kari, Per og Søren” fikk også en egen utgivelse i 1913, og mye tyder på at dette er den første norske tegneserieutgivelsen. Mye tyder på at Gunnar Tandberg også laget en tegneserie om speidergutten Jens Kristian. Denne var på trykk i "Hver 8. Dag" i 1913.

 “Knald bon bon” er en bok med bilder i sekvens som ble utgitt i 1901 med den anonymiserte tekstforfatteren S. som opphavsperson. Utgivelsen kan være norsk, men innholdet peker på en britisk opprinnelse. Det kan legges til at Norsk anonym- og pseudonymlexikon» av Hjalmar Pettersen fra 1924 antar at «S.» er identisk med Skonhoft-Halvorsen. Dette kan ha vært matematikklærer og løytnant Johan Skonhoft-Halvorsen, som skrev en rekke lærebøker i realfag på 1890-tallet.

En typisk sekvens fra "Pappa og Pjokken" av Jan Lunde (1918).

Mens Kari og Per var barn fra landet som opplevde en reise til Oslo, Sørlandet og etter hvert til USA med amerikabåten, var det en rekke barn som virket mer inspirert av rampestrekene til Knoll, Tott og Buster Brown i andre tidlige tegneserier. Skomaker Bekk og tvillingene dukket opp i 1918 i bladet Norske hjem. Kristoffer Aamodt stod for manus, mens Jan Lunde var ansvarlig for tegningene. I 1919 fikk tegneserien eget julehefte som holdt stand frem til 1930. Jan Lunde stod også for rampestreker i “Pappa og pjokken”. Denne tegneserien startet opp i bladet Strips, der Lunde var redaktør. Det kom også en utgivelse med tegneserien i 1919. Sverrer Knudsen laget “Mass og Lasse” for Børnetidende i 1920, og en samling med tegneserien kom i 1921. Knudsen laget også “Storeper og Lilleper” for Børnetidende i 1920 og “Duttemand” for Illustrert Familieblad i 1919 og 1920.

Per møter et troll i "Pers forunderlige reise" av Magnhild Haavardsholm.

I 1922 kom Magnhild Haavardsholm med boken «Pers forunderlige reise» på forlaget Gyldendal. Boken handler om en gutts merkelige opplevelser. Utgivelsen er av enkelte kategorisert som en bildebok, men et sideoppsett med som regel to bilder på hver side gjør at denne utgivelsen må regnes som en tegneserie. Boken kom i dansk utgave senere samme år. Etter alt å dømme er dette den første tegneserieboken som er oversatt til et annet språk.

Et eksempel av "Kari og Mari" av Henning Tooms. Denne var på trykk i Vor Tid 25. mars 1926.

“Kari og Mari" av Henning Tooms gikk i ukebladet Vor Tid i 1925 til 1927. Dette er en av de første, norske tegneseriene med kvinnelige hovedpersoner. Kari og Mari er søstre som utfører skøyerstreker i beste Knoll og Tott-tradisjon. Henning Tooms laget også andre tegneserier med barn på denne tiden. En av disse var spenningstegneserien "Mysteriet på Talvås", som i likhet med “Kari og Mari” gikk i  Vor Tid. "Tit og Tut" av pseudonymene Onkel K. og Onkel Jø ble trykt i Bergens Tidende i 1926 og 1927 som en del av avisens lørdagsspalte "Barnetidende". Onkel K. er så langt ikke identifisert, men Onkel Jø er sannsynligvis identisk med den bergenske tegneren og journalisten Ragnvald Jørgensen.

 

"Tit og Tut" foregår vanligvis i et urbant miljø i Bergen, men av og til reiser jentene ut av byen. Denne tegneserien ble publisert i Bergens Tidende 6. november 1926.

Tegneseriens form varierer i den perioden "Tit og Tut" var på trykk. Onkel K. og Onkel Jø brukte aldri snakkebobler, og det varierte om teksten var under hver enkelt rute eller publisert for seg ved siden av bildesekvensen. En annen tegneserie med kvinnelige hovedpersoner var “Dimpen og Dumpen” av Jan Lunde. Tegneserien om de rampete jentene startet i Det blå magasin i 1929 og fortsatte i bladet frem til 1933. Det kom også tre julehefter i perioden 1930 til 1932.

Utdrag av Jan Lundes tegninger til eventyret "Skrinet med det rare i". Manuskriptet er ved Molla Dahl.

Molla Dahl arbeidet som redaktør i Bladkompaniet på tyve- og trettitallet. I denne perioden var hun sammen med Kristen Gundelach involvert som manusforfatter på tegneserien «Eventyr i billeder», som tok for seg norske folkeeventyr. Tegner var Jan Lunde, og det første «Eventyr i billeder» ble utgitt i 1923. Det er ikke kjent om Dahl laget manus til andre tegneserier.

En av Marie Walles tegneserier for Atelier E-O. Denne er hentet fra boken "Helsa først!" fra 1931, som fremstår som en reklamefinansiert fagbok om helse for barn.

Omtrent samtidig arbeidet Marie Walle som tegner i reklamebyrået Atelier E-O. Reklamebyrået var stiftet av tegneren Eyvin Ovrum, som i sin tid også var en av stifterne av Tegnerforbundet. Ovrum hadde bodd og arbeidet i USA i en lang rekke år, og han var inspirert av det han hadde sett og opplevd der. Derfor ble reklame i tegneserieform blant det Atelier E-O kunne tilby sine kunder. Noen ganger tegnet Ovrum selv, mens andre ganger overlot han arbeidet til en av sine ansatte. Tegneseriene er ofte kreditert Atelier E-O, og fordi Eyvin Ovrum behersket mange stilarter er det vanskelig å se hva som er laget av hvem. Men like fullt er det enkeltarbeider som er kreditert Marie Walle, og det er ikke usannsynlig at hun også tegnet mange av reklametegneseriene produsert av Atelier E-O.

 Signe Sivertsen ga i 1924 ut «Eventyr fra Dukkeland» på forlaget Gyldendal. Boken er av enkelte litteraturvitere klassifisert som en bildebok, men sidene er typiske for norske tegneserier fra samme tid. Vi finner sider med fire tegninger i samme størrelse med tekst under rutene. Historien tar for seg den uheldige sjømannen Pelle i jakten på kjærligheten. Det er ikke lett for ham, og det blir mange utfordringer for ham underveis.

Rolf Kluge laget “Per og Else på eventyr” for Norske Hjem i 1927 og 1928. Senere gikk tegneserien i Ukemagasinet. Tegneserien skiller seg ut fra andre tegneserier fra samme tid med sine eksperimenter. Her ble det brukt fantastiske elementer og det ble lekt med tegneseriens form og leseretning. Kluge laget også tegneserien “Skibsreder Snobbenheim og Sølvmine” for Det Blå Magasin i 1927 og 1928. Denne tegneserien er ikke samlet i ettertid, men det er en annen tegneserie med politisk innhold. “Sjur Sjursen vil bli kapitalist” av manusforfatter Otto Luihn og Bjarne Restan (tegninger) kom med et julehefte. Opprinnelig ble tegneserien utgitt i Arbeidermagasinet i perioden 1928 til 1932. For øvrig ble et hefte med Rolf Kluges “Per og Else på eventyr” utgitt i 1929.

"Råd for uråd" er en av tegneseriene Ivar Mauritz-Hansen laget for Tidens Tegn i 1926.

Tidens Tegn hadde brukt Ivar Mauritz-Hansen som illustratør på barnesiden om lørdagene gjennom 1920-tallet. Fra 1925 hadde han eneansvar for siden, og han laget en rekke ulike tegneserier. De fleste av dem, som “Raad for uraad” og “Detektiv Fomlesen” er ikke samlet i ettertid, mens “Professor Tanke” er blitt en av de mest kjente norske tegneseriene fra denne tiden. Den startet opp i 1926 i Tidens Tegn og gikk etter hvert videre til Oslo Illustrerte. I tillegg er det gitt ut en rekke samlinger med tegneserien. Ivar Mauritz-Hansen tegnet også i Illustrert Familieblad. Med tekst av Sigurd Winsnes laget Mauritz-Hansen “Nils og Blåmann” om en gutt og geitebukken hans. Dette er blitt en annen av de store, norske klassikerne, og det er gitt ut en hel rekke julehefter etter det første i 1929.

Ola Kanin virker veldig moderne i forhold til datidens norske tegneserier. Det skyldes nok at William Guttormsen etter mange år i USA var blitt inspirert av de amerikanske avistegneseriene og kunne bruke deres formspråk.

En annen avistegner var William Guttormsen i Aftenposten. Han laget jevnlig illustrasjoner for både hovedavisen og avisens helgebilag A-Magasinet. Der hadde han en periode “Ola Kanin” på trykk i 1927. I likhet med “Professor Tanke” skiller “Ola Kanin” seg fra datidens norske tegneserier med et mer moderne uttrykk. Både Guttormsen og Mauritz-Hansen brukte nemlig snakkebobler i disse tegneseriene. Det gjorde ikke Guttomsen senere da han laget “Tommelise og Tommeliten” for A-Magasinet sammen med Victor Schlytter i perioden 1932 til 1934. Schlytter er ellers en av de viktige personene i kulissene i tegneserienorge. Han var oversetter i en årrekke for både Aftenposten og senere Allers, og han var den som i sin tid ga Donald Duck det norske navnet Teodor. Senere ble han sjefredaktør i Allers og meget involvert i tegneseriene som ble trykt i både ukebladet og tegneserieheftene fra forlaget Allers. Blant annet redigerte Victor Schlytter tegneserieantologien Skippern i mange år.

I A-Magasinet kunne man gjennom flere år lese “Påsans uvaner” av Kai Nyquist. Under bylinen “Onkel Kai” skildret Nyquist i tekst på rim og tegninger ulike ugagnstreker den unge Påsan kom ut for, før det hele fikk en moralsk avslutning. Det kom flere samlinger med tegneserien, og den gikk også en periode i ukebladet For Alle i 1933.