Andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen skapte en ny hverdag for tegneserier i Norge. De første krigsårene fortsatte en rekke utenlandske tegneserier i aviser og ukeblader, men etter hvert satte okkupasjonsmakten og Nasjonal Samling en stopper for enkelte tegneserier av utenlandsk opphav. En egen forordning om oversatt litteratur sørget for forbud av en rekke tegneserier laget i allierte land, mens nazistene også drev sensurvirksomhet av både tegneserier, vitsetegninger og annet innhold i ulike publikasjoner.
 |
| "Lille Nulle" fra Fritt Folk 20. januar 1945. |
En tegneserie som var godkjent av okkupasjonsmakten, var «Lille Nulle» av Ola Cornelius. Cornelius må regnes som en av landets pionerer innen animasjon, og han var involvert som regissør av Norges første animasjonsfilm «Fanden i nøtten» fra 1917. Her samarbeidet han med blant annet Eyvin Ovrum. «Lille Nulle» gikk i Nasjonal Samlings avis Fritt Folk i 1944 og 1945. Hovedpersonen er en liten gutt som stiller spørsmålstegn ved det han hører om krigen og samfunnssituasjonen. Dette går til stadighet ut over foreldrene, som har jøssingsympatier.
En del amerikanske tegneserier fikk gå i ulike norske publikasjoner gjennom store deler av 2. verdenskrig. Sannsynligvis gikk disse gjennom sensuren fordi innholdet var uskyldig nok for de nazistiske sensurmyndighetene. I tillegg var flere tegneserier redigert til den klassiske, norske publiseringsformen med tekst under rutene. Dermed kan det være at okkupasjonsmakten trodde at dette var norskproduserte tegneserier.
 |
| Handlingen i "Brillebekk junior" tar utgangspunkt i hendelser rundt sønnen til skolemester Brillebekk. Tegneserien til Alice Midelfart kunne leses i Damms Billed-serier. |
Andre verdenskrig ble en god tid for nye, norske tegneserier. Selv om den tyske okkupasjonsmakten forbød utenlandske tegneserier og sterk sensur rådet, ble det laget enkelte interessante tegneserier. Både Aftenposten og Norsk Ukeblad var blant dem som inviterte til tegneseriekonkurranser, og flere blader erstattet utenlandske tegneserier med norske. Det er med dette bakteppet at en rekke tegneserier blir til. Dog er flere av krigens nyskapninger innen den niende kunstart knapt sett utenfor bladene og avisene de ble trykt i den gang. Det er synd, for det er mye godt arbeid å finne sammen med en og annen kuriositet.
 |
| Cyklon Kid i Mystikk i 1943. Tegneserien er senere samlet i utgivelsen «Norske tegneserier 1942-1947», som ble utgitt på Steens forlag i 2016. Her kunne man også lese andre tegneserier av Arnold Jacoby og brødrene Mosebekk. |
Verdt å trekke frem her er stripeserien «Vingtor» av Roar Ydse, som vant Aftenpostens tegneseriekonkurranse. Dette er en satire over livet i okkupasjonstidens Norge med karakterer som ser ut til å være hentet ut av norrøn mytologi. I samme konkurranse deltok Kjell Aukrust og Einar Granum, som fikk femteplass for «Simen» med handling fra norsk bondemiljø. Tegneseriekonkurransen i «Norsk Ukeblad» ble vunnet av science fiction-tegneserien «Atlantis» av pseudonymet Erik Glende. Bak det skjulte forfatter Arnold Jacoby seg sammen med kunstnerbrødrene Trygve og Olav Mosebekk. Trygve Mosebekk prøvde seg også på superhelter sammen med Jacoby. Deres «Cyklon Kid», som hadde Irian Dew som byline, havnet på trykk i Mystikk i 1943.
 |
| Forside med Den grå ulv av Jacob Grundt til Damms Billed-serier. |
Ellers må det trekkes frem norskproduserte
spenningstegneserier trykt i «Damms Billed-serier» og «E-O’s Norske Bilde-serier»
fra 1942. Blant disse er indianertegneserien «Hjortefot» tegnet av Jacob
Grundt, «Den grå ulv» av Grundt og manusforfatter Håkon Bjerre samt
«Hjortejeger» av Kaare Bratung. Alice Midelfart, som senere illustrerte de
norske Pippi Langstrømpe-bøkene, bidro med humortegneserien «Brillebekk junior»
og sakprosategneserien «Historien i tekst og bilder» i Damms Billedserier. I
samme blad kunne man lese «Aladdin og tryllelampen» av Johs. Berggren, som tok
utgangspunkt i arabiske eventyr. Også Thorbjørn Egner ga ut tegneserier på 1940-tallet, men hans «Klattiklatt drar til negerland» fra 1943 kommer neppe i nye opplag.
 |
| Jungelaction med Knut Berg i juleheftet fra 1949. |
En av viktigste tegneseriene fra krigstiden, er «Ingeniør Knut Berg på eventyr». Tegneserien til Ronald Stone og Vigleik Vikli var på trykk i Nynorsk Vekeblad fra 1941 og frem til 1954. Tegneserieskaperne brukte pseudonym, og bak dem skjulte tegneren Jostein Øvrelid og forfatter Hallvard Sandnes. "Ingeniør Knut Berg på eventyr" var en eventyrserie som etter hvert ble en rendyrket science fiction-føljetong. I tillegg til publiseringen i Nynorsk Vekeblad fikk tegneserien eget julehefte som startet opp i 1943. Med brudd i publiseringsrekken eksisterer juleheftet den dag i dag, og mange av juleheftene er opptrykk av tidligere utgivelser. En nyversjon tegnet av Knut Westad ble forsøkt fra 2007. Med manuskripter av Bing og Bringsværd varte denne versjonen bare noen få år. I 2022 har Øyvind Lauvdahl fått ansvaret til å lage enda en utgave av den klassiske tegneserien.
 |
| Etterkrigssatire med Jungle Jack fra Dagbladet 27. august 1945. |
I 1941 startet «Jungle Jack» av Gøsta Hammarlund opp i Dagbladet. Tilsynelatende er dette en parodi på kjente jungeltegneserier som Tarzan og Fantomet, men den hadde også en samfunnskritisk bunn med små spark til okkupasjonsmakten. Tegneserien forsvant etter hvert fra avisen, men den dukket opp på ny etter 2. verdenskrig i samme avis. Hammarlund fortsatte samfunnssatiren, og kunne sende enda mer solide spark enn det han gjorde under krigen. Tegneserien er ikke samlet i ettertid.
 |
| I «A/S Lys og luft» valgte Arne Taraldsen et klassisk oppsett med tekst og ikke snakkebobler. Grafisk sett ble dette variert med tekst både under og over tegningene. |
Arne Taraldsen hadde også et skråblikk på krigen i «A/S lys og luft: En profitørs saga og litt av hvert fra hjemmefronten». Tegneserien startet opp som stripe i avisen Friheten, og den ble senere samlet i en egen bok i 1946. Taraldsen har her en vinkling, som er i tråd med moderne historieskrivning, der man har et annet syn på 2. verdenskrig og den kollektive, norske oppfatningen av krigen. Tegneserien er politisk, der den setter spørsmålstegn ved brakkebaroner og andre som tjente penger på samrøre med den tyske okkupasjonsmakten. Samtidig har den et ironisk forhold til hjemmefronten. Det var nok ikke uten grunn at «A/S Lys og luft» ble laget av en kommunistisk tegneserieskaper og utgitt i en avis tilknyttet Norges Kommunistiske Parti. Ellers laget Arne Taraldsen også tegneserien "Nils Førstereis' erfaringer". Den var på trykk i sjømannsbladet Frivakt i 1948 og 1949.
 |
| Dialogene i "Umulige Julie" av Arvid Michelsen er preget av hovedpersonens bruk av dialekt. |
Det var få tegneserier med kvinnelige hovedpersoner i denne perioden. Ett av unntakene er «Umulige Julie» av Arvid Michelsen startet opp i Folkemagasinet i 1942. Der gikk den i cirka ett år til bladet ble stoppet. Etter 2. verdenskrig ble «Umulige Julie» trykt i bladet fra 1946 til 1955. Tegneserien kunne leses i fire julehefter på femtitallet.
 |
| En av julehefteforsidene til Jens R. Nilssen fra «Tuss og troll». Denne var på trykk i 1954. |
I ettertid er det «Tuss og troll» som er den mest varige tittelen av tegneseriene som ble startet opp i krigsårene. Tegneseriene med eventyr og sagn kan sees på som en videreføring av «Eventyr i billeder», men samtidig skapte Øyvind Dybvad (manusforfatter og redaktør) sammen med Jens R. Nilssen noe eget. «Tuss og troll» kom først på trykk i Norsk Barneblad i 1944, men allerede året etter dukket tegneserien opp med eget julehefte. Som julehefte har tittelen fortsatt frem til nåtiden, og en rekke viktige tegneserieskapere har vært involvert. Blant dem er Solveig Muren Sanden, Anders Kvåle Rue og Håkon Aasnes.
